Lysterapi for bipolare

NYHETER Overlege Tone Elise Gjøtterud Henriksen ved akuttavdelingen på Valen Sjukehus i Kvinnherad har siden 2015 forsket på mørke- og lysterapi for bipolare. Resultatene er blant annet publisert i Bipolar Disorders og Journal of Sleep Research.
mandag 15 februar 2021
LYSTERAPI. - Bipolare pasienter er
følsomme for lys, sier overlege Tone Elise 
Gjøtterud Henriksen ved akuttavdelingen
på Valen Sjukehus. Her prøver hun lys-
terapirommet ved sykehuset 

- Med å blokkere de blå bølgelengdene i lyset på kvelden og natten reduseres de maniske symptomene til pasientene, slik at søvnen blir bedre. Selv om resultatene bekrefter tidligere studier i mørketerapi, er dette det første randomiserte, kontrollerte studiet med blue-blocking. For å blokkere det blå lyset bruker pasientene spesialbriller, sier Gjøtterud Henriksen.  

Lysterapirom

- I vårt psykiatriske akuttmottak har vi et lysterapirom for behandling av deprimerte. Her har vi samarbeidet med lysspesialister fra Chromaviso og den italienske forskeren Francesco ­Benedetti. Blant annet er det installert en lysterapi­lampe, som kan styres både i forhold til fargetemperatur og intensitet for hver enkelt pasient. 

- Lysterapirommet er i daglig bruk. Dette er et alternativ eller et supplement til medisin. Forskning viser at lysterapi alene kan være like effektivt som kun medisin. Å kombinere dette gir dobbelt effekt. Selv om vi ikke har startet den systematiske innsamlingen av data fra akuttavdelingen, ser vi positive effekter av lysbehandlingen.  

- Også innleggingstiden er redusert hos pasientene som bruker lysterapirommet. Denne gruppen er innlagt 1-2 dager mindre enn gjennomsnittet på sju-åtte dager. Dessuten liker de lyset. Pasientene sier de har det bedre. De oppfatter det også positivt at de ikke kun skal ta medisin. Lysbehandlingen hjelper dessuten pasienter med dårlig døgnrytme, som eksempelvis å sove for lenge eller for sent. 

Døgnrytmetilpasset lys

- Vi har også installert døgnrytmelys i fellesrom, gang­areal og pasientstuer. Det gjør at pasientene blir utsatt for lys-/mørkebehandling døgnet rundt, uten å bruke de blåblokker­ende brillene. 

Dipolare er følsomme for lys. Vekslingen mellom lys og mørke har en synkroniserende effekt på døgnrytmen. Dette kan fungere som en trigger for både mani og depresjon, med direkte effekt på humør og energi, gjennom påvirkning av signalstoffer som dopamin, serotonin, noradrenalin og natthormonet melatonin

- Sammen med lysekspert Torben Skov Hansen i Chromaviso har vi utviklet et døgnrytmedesign spesifikt til denne diagnosen, med fem døgnrytmeprotokoller tilpasset pasientene sitt individuelle behandlingsforløp.   

- Vi har utformet lysdoseringen og timingen for å få optimal lyspåvirkning til de ulike fasene i sykdomsforløpet. Felles for alle pasientene er at de må ha mørke om natten og passende lys på dagen. Mens det trengs færre lyse timer og mer mørke i den maniske fasen, er det behov for mer lys i lengre tid i den depressive fasen.  

Blir standard

Gjøtterud Henriksen sier at døgnrytmelys blir en fast del av psykiatribehandlingen.  

- Med kontrollerte lys- og mørkeperioder kan vi forkorte behandlingstiden betydelig. Erfaringene med å kombinere lys og medisin er gode. Også behovet for medisin ser ut til å bli mindre. Dette er bra, fordi medisinen har mange bivirkninger med potentielt negative konsekvenser for den generelle helsen til pasientene. Målsettingen er å få lys- og mørkebehandling overalt når vi ser at det er bra for denne gruppen. 

Downlight
Partnere
Elektro importören
Schneider Partnere
ABB
Partnerlogo
Vanpee Partnere
Partnerlogga
ANNONSE
Namron
ANNONSE
Nelfoskolen webinar