NYHETER

Merker Oslofjorden med solenergi og LED

NYHETER Siden mai 2017 har skipsleden fra Drøbak til Oslo vært opplyst av solcellepaneler, LED-lamper og batteribanker.
fredag 13 oktober 2017
LED-MERKING. Den største fyrlykten
skal gi et godt indirekte lys, som gjør det
mulig for båtførerne å avstands-
bedømme. Foto: Kystverket,

Dette er det største  oppgraderingsprosjektet av merker Kystverket har gjennomført.

Arbeidet, som startet i september 2016, ble avsluttet i mai i år. Prosjektet inkluderte fjerning av Oslo Havns navigasjonsinstallasjoner, som er erstattet med nyanlegg etter Kystverkets standard. Kystverket har også overtatt tilsyn og vedlikehold av disse installasjonene.

- Vi har brukt solceller i mer enn 30 år. Dette har vi svært god erfaring med, sier elektroansvarlig Martin Hausevik i Kystverket Regionkontor Sørøst.

Følger internasjonal standard
Merkingen består av hurtigbåtlanterner med indirekte belysning (HIB) som markerer yttergrensen for skipsleden, i tillegg til overetter og sektorlykter. Lyktene er ombygget eller byttet for å oppfylle den internasjonale standarden for navigasjonsinnretninger, IALA.

Det betyr at seilas mot lykten gir grønn sektor på styrbord og rød sektor på babord, uansett om skipet er på vei inn eller ut av Oslofjorden. Det gamle anlegget var basert på halogenpærer og mekanikk. Nå har alle lanterner og lykter fått LED-lyskilder. De nye solcelledrevne HIB-ene har GPS-synkronisering og fjernovervåking. Lyktene kan også programmeres med blåtannteknologi.

- Vi har hatt slik overvåking på utvalgte objekter i flere år. Dette er det første komplette anlegget som får det på alle objekter, sier Hausevik.

- Alle nye installasjoner skal ha en slik funksjon. Overvåkingen gir et forvarsel når en feil er i ferd med å oppstå, eksempelvis at batterikapasiteten i lykten begynner å bli dårlig, eller snart slukker. Tidligere baserte vi oss på meldinger fra skipene når det skjedde noe med lyktene. Forvarslene vi får nå, gir oss bedre tid til å gjøre utbedringsjobben.

Nesten hundre prosent oppetid
 - Med solceller og batteribank er lanternene selvforsynte. I løpet av sommeren fylles batteribankene. Da trengs det veldig lite strøm for å drive lampene. Den største fyrlykten, som har plass til inntil sju batteripakker, kan ha inntil 11 solcellepaneler. Hvert panel kan levere en effekt på inntil 75 W. Alle våre installasjoner skal tåle 60 dager uten sol.

- Vår største LED-lanterne har et forbruk på 21 W. Ofte kjører vi et forbruk på hver lanterne på 2-3 W. Den indirekte belysningen som hadde et forbruk på 70 W på nettanlegg, er erstattet med en lampe som bruker 0,9 W pr. enhet.

Hausevik forteller at Kystverket krever en oppetid på 99,8 prosent på sine installasjoner.

- Vi er veldig trygge på solcellepanelene vi bruker. Halvparten av installasjonene i region Sørøst er solcellebaserte. Den langsiktige målsettingen er at alt skal over på solcelleanlegg. Derfor er vi i gang med utskiftinger også i andre deler av regionen.

- Ikke alle merkene kan drives med solceller. Hos disse er tilgangen på sol rett og slett for dårlig. Disse installasjonene forblir kablet, i hvert fall til det kommer ny teknologi.

Levetid på flere tiår
 - Hvor lang levetid har anleggene som er installert i leden Drøbak-Oslo?

- Vi regner med at de nye anleggene har en levetid på flere tiår. Målsettingen med dette prosjektet har vært å oppnå en betydelig reduksjon i vedlikeholdskostnadene for merkingen.

- De nye lanternene som er bygget i plast korroderer ikke. Utover normalt tilsyn forventer vi minimum vedlikehold. Når det blir nødvendig å skifte, er det enkelt å løsne den gamle installasjonen og klikke den nye på plass.

Egenutviklede konstruksjoner
 Hausevik forteller at merkeprosjektet er gjennomført av Kystverket selv, inkludert utviklingen av lanterne- og sektorlykt-konstruksjonene.

- Det er våre utviklere i Senter for farled, fyr og merker (FFM) som har utviklet de nye installasjonene. De har også knyttet til seg selskaper som leverer det som trengs av belysning, solcellepaneler og batterier.

- For merkingen i Oslofjorden har de utviklet tre typer lykter. Den største, Litus Lux, har standard solcellepaneler og batterier. De gir et godt indirekte lys, som gjør det mulig for båtførerne å avstandsbedømme. Lanternene Dirigens Lux og Dirigens Mini har små solcellepaneler og innebygde batterier.

- Selve installasjonene og vedlikeholdet er utført av fagfolk på fartøyet ”Oljevern 3”. Det tilhører ”Rederiet”, som er Kystverket sin entreprenørbedrift.

- Å bruke solenergi til lanternene er en stor fordel. De trenger veldig lite strøm. Dessuten er det tungvint og dyrt å trekke kabler på kryss og tvers av fjorden. Installasjonene ville krevd legging av rundt 100 km kabel på havbunnen. Samtidig som de ville hindret fiske, ville det vært en konstant risiko for kabelbrudd. Å reparere et slikt brudd kan fort koste 100 000 kroner.

- Kablede anlegg gir en litt sterkere indirekte belysning på HIB-ene. Det kompenserer vi for med å kombinere HIB-er og sektorlykter. Dessuten er LED-lyktene mye billigere enn de gamle lyktene.

- Blir lampene styrt?

- De fleste lampene har en fotocelle, som slår av lyset i dagslys. Kun på noen overetter lyser lampene om dagen, for å gi indirekte lys på lange, rette strekninger. Overettene har ulik lysstyrke på dag og natt.

For tøft for vindturbiner
 - Er det planer om bruke vindkraft på slike installasjoner?

- Vi har prøvd vindturbiner. Værforholdene ble for tøffe for dem. De ble rett og slett blåst i fillebiter.

- I samarbeid med Gwind har vi nettopp driftsatt et prøveprosjekt på en vindmølle på Skrova Fyr i Nordland. Dette kan være et produkt som kan tåle tøffe værforhold.

Partnere
Partnerlogo
Stanse fabrikken
ABB
Partnerlogo
Vanpee Partnere
Partnerlogga
ANNONSE
Industrikampanje
ANNONSE
Sykhus