NYHETER

Utvikler ­fremtidsveien

NYHETER - På E8 gjennom Skibotndalen i Troms tester vi løsninger for fremtidens smarte veier.
torsdag 14 mars 2019
TESTVEI. Det blir fort kø og kaos i
Skibotndalen når veien ser slik ut, og
trailersjåførene ikke vet hva som venter
dem bak neste sving. Løsninger blir
testet som skal kunne gi sjåførene varsel
om vær- og føreforhold lenger fremme
på veien. Foto: Statens vegvesen

Resultatene gir grunn til optimisme, sier Karl Magne Nilssen, prosjektleder for Borealisprosjektet i Statens vegvesen.

For tiden pågår det testing av ITS-løsninger på fem norske pilotstrekninger. Skibotn-Kilpisjärvi er en av disse. Dette er også en teststrekning i et fellesprosjekt mellom Norge, Sverige og Finland.

Nilssen forteller at infrastrukturen straks er på plass.

- Vi har fått strøm, samtidig som vi er i gang med å legge fiberkabel på den 650 meter lange strekningen. Da får vi 4G, NB-IoT og LoRaWAN.

Tester lyttekabel. - Akkustisk fiberkabel, eller lyttekabel, blir skåret ned i midten av veibanen og på veikanten på begge sider. Kablene, som blir lagt i ulike høyder, skal fange opp og registrere vibrasjoner fra passerende kjøretøy.

- Vi har kjørt testuker gjennom høsten og vinteren. Det blir en ny testuke i midten av mars. Vintertestingen omfatter også Gardebergbakken, den verste problembakken på strekningen.

- Testene skal vise om systemet tolker korrekt hva som skjer på veien, ut fra registreringene fra kabelen. Trafikantene skal få beskjed om hendelser som skjer eller har skjedd i veibanen lenger fremme. Om eksempelvis en lastebil har kjørt seg fast, skal systemet sende meldinger til bilene bak.

- Om det er fare på ferde rundt neste sving eller at farten er for høy, får føreren varsel på dashbordet. Kablene skal fange opp både plasseringen til bilen i veibanen, hastigheten og stans i trafikken. Neste steg er direktevarsel til biler som nærmer seg. Data kan rutes til Veitrafikksentralen, og/eller kobles til informasjonsskilt som informerer bilistene om saktegående trafikk, full stans i trafikken, uhell eller ulykker.

- Prosjektet utvikler automatiske skilt og informasjonstavler som kan gi sanntidsinformasjon om kjøreforholdene, og trafikkmålere som registrerer antall, lengde og hastighet på kjøretøyene.

Måler friksjon
Nilssen forteller at planen er at det også skal installeres kameraer på veistrekningen som viser forholdene på bakken, og varmesøkende kameraer som varsler om dyr på eller ved veibanen.

- Værstasjoner skal registrere tilstanden på veien og beregne friksjon. Dessuten er det montert fem optiske friksjonssensorer på henholdsvis to laksebiler og tre brøytebiler. Slike sensorer skal også monteres på et par av Statens vegvesen sine biler.

- Etter hvert skal vi sammenligne data fra sensorene med data fra værstasjonene, og koble systemet opp mot veitrafikkstasjonene. Målsettingen er å bedre kommunikasjonen begge veier. Varslingen til kjøretøyene kan eksempelvis gjøres med wi-fi eller bluetooth. 

- Prosjektet arbeider med tanke på autonome kjøretøy, eksempelvis for transport av fisk fra slakteriene til markedene. Data fra lyttekablene kan brukes til å legge til rette for slik transport.

- I fjor høst testet flere selskaper løsninger på strekningen. Et av systemene er en prototyp for parkeringssensorer. Parkeringssystemet skal gi kontinuerlig overvåking, og detektere uregelmessige hendelser.

- Vi samarbeider også med et tysk selskap om å prøve et program som ut fra registrerte vei- og værforhold, beregner kjøreforhold og reisetid inntil 36 timer frem i tid. Vi utfordrer disse leverandørene på å teste i sanntid.

På rett vei
- Fungerer ITS-løsningene som forutsatt?

- Mye av det vi holder på med er mulighetsstuder. Vi forventer ikke nødvendigvis at alle løsningene som blir testet blir hyllevare. Utfra erfaringene virker det ganske lovende. Tilbakemeldingene fra de involverte aktørene bekrefter at vi er på rett vei. Vi er også opptatt av å dele erfaringene med andre pågående ITS-prosjekter.

- Det er piloter i gang i alle deler av landet. Løsningene herfra kan være aktuelle for andre problemstrekninger. Det gjelder blant annet på Senja, der forholdene rundt tungtrafikken må forbedres. Også i Båtsfjord er det en strekning med dårlig fremkommelighet. Disse løsningene vil også bli tatt i bruk i fullskala i flere nordiske ITS-samarbeidsprosjekter.

- Hva er de største utfordringene i prosjekter som Borealis?

- Det er å få strøm og fiberkabel. I Skibotndalen har vi vært heldige med at Telenor var raske med å installere 4G-nett. I verste fall kan det ta sju-åtte måneder å få dette på plass.

- Vil ITS-veistrekningen i Skibotndalen bli videreutviklet etter at prosjektet er avsluttet?

- Borealisprosjektet løper ut perioden for gjeldende Nasjonal transportplan. Det vil si at det blir avsluttet i 2023. Vi håper arbeidet kan fortsette også etter det. Fylket er interessert i videre samarbeid.

Partnere
Schneider Partnere
Partnerlogo
ABB
Partnerlogo
Vanpee Partnere
Partnerlogga