30 år med god statistikk
– Siden starten i 1994 har rundt 800 lærlinger tatt fagbrev hos oss. Det er få som stryker, sier daglig leder Trond Hagebakken i Opplæringskontor for Elfag Troms.
- I en elektrikerklasse er det 15 elever. Her er vi i dialog med fylkene og videregående skoler om det er mulig å ta inn flere. Eventuelt kjøre to klasser med 10-12 i hver. Dette har vi fått positive tilbakemelding fra medlemsbedriftene på. Hagebakken forteller at opplæringskontoret også tilbyr kurs til lærlingene.
– Vi arbeider målrettet for å hindre frafall. Vårt motto er at den som vil bli elektriker blir det. Lærlingene må være interessert i faget, og stå opp om morgenen.
– Vi har 17 medlemsbedrifter i Sør-Troms, 15 i Midt-Troms og 1 i Nordland. I Troms tilbyr vi utdanning som elektriker, automatiker, telekommunikasjonsmontør, vikler, heismontør, tavlemontør, dataelektroniker og elektroreparatør. I Nordland har vi kun elektriker.
– Vi har et godt samarbeid med begge fylkene. Med Troms har vi månedlige møter på Teams, og samlinger med utdanningsetaten vår og høst.
Hagebakken er den eneste heltidsansatte. Med fire fagbrev og 28 års bransjeerfaring har han en solid bakgrunn for jobben. Dessuten er en lærer i halv stilling tilknyttet kontoret.
– Det har vært stabil drift. Første daglige leder var på plass fra starten i 1994 til jeg overtok i 2012.
– I snitt får vi hvert år 25 lærlinger. De arbeider ett år i selskapene før de starter hos oss. At læreren vår også arbeider i videregående skole, gjør at lærlingene våre kjenner han. Det er en fordel.
Flere voksenlærlinger
– Vi rekrutterer stadig flere voksenlærlinger og elever fra studiespesialisering. Til voksenlærlinger som mangler videregående tilbyr vi «Fagbrev på jobb». Dette er et løp voksne kan starte på etter ett år som fast ansatt hjelpearbeider i en elektrobedrift. Siden disse lærlingene mangler teoridelen av opplæringen, tilbyr vi VG 1/VG2 i skolen. For tiden har vi sju voksenlærlinger. Dette gjelder både norskspråklige og ikke-norskspråklige i alderen 25-50 år.
– I deler av fylket får utenlandske voksenlærlinger hjelp med språket. Det er ikke lett for fagarbeidere fra andre land å få godkjent utdanningen og erfaringen de har fra hjemlandet. Vi har kjørt dette tilbudet i tre år. Her har alle bestått.
– Å ha voksenlærlinger gir en god blanding av unge og voksne. De voksne kommer inn med livs- og arbeidserfaring, noe de yngste ikke har.
– Er det læreplass til alle?
– Stort sett. Til de som har bestått alle fag og har lite fravær, garanterer vi læreplass. En utfordring kan være at flere av elevene søker påbygg etter VG2-året, i stedet for å søke om læreplass. I en klasse på 15 elever er det fire-fem som velger dette. Vi er usikre på om dette er en ny trend, eller noe som kun skjer i år.
– Nasjonalt er det en positiv utvikling med mer søking til yrkesfagene. Det gjør at snittkarakteren øker på flere linjer. Her er spørsmålet om elevene velger yrkesfag fordi det er en annen vei til studiespesialisering.