Bygg er den glemte klimakjempen
Norge henger langt etter Europa i å høste de lavthengende energifruktene. Det haster å ta igjen forspranget. Det var stort sett en samstemt konklusjon fra deltakerne på seminaret ”Vil Europas grønne rehabiliteringsbølge nå norskekysten?” på Arendalsuka.
LAVTHENGENDE ENERGIFRUKT. I Norge er det gjennomført energieffektiviseringstiltak i mindre enn 1 prosent av eksisterende bygg. Landet ligger langt etter Europa i å høste denne lavthengende energifrukten
Her tok Nelfo, El og IT Forbundet og Naturvernforbundet opp det internasjonale arbeidet med å energieffektivisere bygningsmassen. Klimamålene i Paris-avtalen krever en bygg-rehabiliteringsrate på 2,5 prosent i vestlige land. Norge sin rate på under 1 prosent imponerer neppe noen.
Med utgangspunkt i dette inviterte de tre organisasjonen til debatt om hva som bør være den norske ambisjonen for energirehabilitering i bygg, og virkemidlene som bør brukes. Enova sin rolle ble også vurdert.
Konfliktfri energi
Leder Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet påpekte at det er noen år siden Arnstad-utvalget la frem sin rapport i 2010.
– Den skulle vært fulgt opp med årlige mål. Det er ikke gjort, sa Andersen, som vil prioritere den konfliktfrie energien.
– Både LO og NHO har fremhevet at det trengs tydeligere mål på dette området. Det er pinlig at energieffektivisering ikke er nevnt i regjeringen sin energimelding. Å hente gevinster med batterier og sol er så enkelt at det kun må gjøres. Her fikk han støtte fra adm. direktør Ove Guttormsen i Nelfo og leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.
Naturperspektivet står sterkt
Adm. direktør Andreas Thorsheim i solcelleleverandøren Otovo bekreftet at konfliktfri energi har en sterk stilling i markedet.
– Naturperspektivet er sentralt. Konflikt-fri kraft er etterspurt av forbrukerne.
Om Enova sin rolle påpekte Thorsheim at de er effektive, og faglig og teknisk sett gode. Derimot gjør de ikke jobben sin overfor husholdningene. Her er det et apparat som ikke blir brukt.
Vil seg selv vondt?
Oda Sofie Pettersen fra MDG, som innledet politikerdebatten, mente at norske politikere må ville seg selv ondt.
– Energieffektivisering er et åpenbart tiltak. Det er enkelt og konfliktfritt. Spørsmålet er hvorfor vi gjør alle de upopulære, ødeleggende inngrepene i naturen før vi tar tak i disse mulighetene. Et annet spørsmål er hvorfor vi er så opptatte av å bygge nye, grønne bygg i stedet for å gjøre eksisterende bygg grønne.
Mirell Hager Berntsen, SV sin førstekandidat i Aust-Agder, mener at Norge driver baklengs.
– Vi ligger minst ti år på etterskudd. Energieffektivisering er det viktigste og mest lønnsomme tiltaket. Bygg er den glemte klimakjempen.
– Eksempelvis har LED-belysning vist hvor stor betydning den har for energiforbruket. Energieffektivisering gir mye konfliktfri kraft til bedriftene og arbeidsplassene. Her skjer det mye spennende.
Pettersen påpekte at Norge ligger langt bak EU når det gjelder energieffektivisering.
– Energimeldingen har først og fremst låst Norge enda mer til oljen.
– Virkemiddelapparatet må styrkes kraftig, samtidig som både avgifter og støtteordninger må brukes. Krav må stilles nå. MDG vil styrke støtteordningene betydelig, og bruke pisk om nødvendig. For å redusere forbruket kan eksempelvis strømmen bli dyrere.
Anne Haabeth Rygg fra Høyre innrømmet at for politikere er energieffektivisering trolig et traust og kjedelig tema å snakke om, sammenlignet med ny teknologi og spennende nybygg.
Hun forsvarte imidlertid regjeringen sin energimelding.
– Den peker ut en viktig og tydelig vei, blant annet med satsing på havvind og hydrogen.
– Energieffektivisering lønner seg. Vi må synliggjøre gevinstene, og få konkrete tall på bordet. Det er utløsende for å få til noe.
Rygg er også opptatt av at det er forurensende å bygge nytt.
– Her kommer sirkulærøkonomien inn. Dessuten står mange offentlige bygg tomme mye av døgnet. Byggene må være mer fleksible, samtidig som de må brukes mer.
Ikke fornøyd med Enova
Ordstyrer Andreas Strømsheim-Aamodt fra Nelfo spurte hvilken rolle Enova skal ha. Her fikk han til dels svevende svar.
SV og MDG sine representanter ga uttrykk for at de ikke er fornøyde med Enova. Blant annet er de sterkt kritiske til at huseiere som selv utfører rehabilitering ikke får støtte. De mener Enova må avbyråkratiseres og avpolitiseres. Samtidig vil de gi dem en ny sjanse.
Høyre sin representant pekte på støtteordningene som er kommet på grunn av pandemien.
– Her har politikerne vist at de kan snu seg rundt og få slike ordninger raskt i gang. Kanskje bør millimeter-rettferdigheten ofres også når det gjelder støtteordningene til Enova?
Alle vil ha energieffektivisering
De tre politikerne var enige om mye. Når det gjelder ambisjonsnivået Norge bør legge seg på for energirehabilitering i bygg sprikte det noe. Det laveste hadde Rygg med 10 TWh. Mens Hager Berntsen vil ha 12 TWh, dro Pettersen til med 13 TWh.
Redaktør Anders Bjartnes i Energi og Klima oppsummerte debatten med at alle vil ha energieffektivisering.
– Det er heller ingen tvil om at det er mye penger i systemene, uten å få dem til å virke. Det er en stor gåte at hverken Høyre eller Venstre har tatt tak i mulighetene som ligger i tiltak i boliger. Ballen ligger klar på straffemerket. Det er kun å kline til.