To ferske, norske studier som er gjennomført ved henholdsvis St. Olavs hospital, der Bjørnsen er overlege, og Ahus blir grunnlag for nye anbefalinger. 

– Det har tidligere vært gjennomført internasjonale studier, som har hatt begrenset påvirkning hos oss. Her er det ofte trukket frem enkelttilfeller, som har bidratt til frykt for hjerte- og senskader.  

Må behandles på riktig nivå

– Ved St. Olavs hospital mottar akuttmottaket rundt 40 strømulykke-pasienter i året. Rundt 90 prosent av disse er unge, friske menn, med en snittalder på 29 år. Av elektrikere som kommer inn, er 95 prosent eksponert i jobbsammenheng. De fleste har vært utsatt for lavspenning, oftest 230 V.  

– Ved lavspenningsulykker har pasienten vanligvis få symptomer. Slike hendelser påvirker oftest ikke kroppen i noen stor grad. Har pasienten et normalt EKG, og er uten symptomer, kan hun eller han sendes hjem. Denne undersøkelsen kan gjøres hos primærhelsetjenesten, i ambulansen eller på legevakten.   

– Det er viktig at pasienten behandles på riktig nivå i systemet. Dette var bakgrunnen for at vi startet studien ved St. Olavs hospital. De to studiene er nylig publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforening.   

– Det var bra å få to norske studier på dette, og med svært like konklusjoner. Dette setter en ny standard for hvordan helsevesenet skal forholde seg til strøm­ulykker.    

– Det viktigste er at pasienten blir ivaretatt på en god måte. Her har det vært altfor store variasjoner i praksisen. De tradisjonelle oppfatningene har vært basert på et føre var-prinsipp. Mens bransjen har levd etter dette prinsippet, har helsetjenesten fått ny kunnskap.  

Hjertestans er det virkelig farlige

Bjørn­sen og kollegene samarbeider med Stami for å få ut informasjon.  

– Vi ønsker å formidle at pasientene ikke trenger å være engstelige for at helsevesenet ikke tar strømulykker på alvor. Eksponering av lavspenning er ikke farlig. Et støt i en finger eller en hånd trenger ikke tilsyn av helsevesen om det ikke er sårskade. Går strømmen gjennom brystet, anbefales legeundersøkelse. Det farlige med et strømstøt er om det gir hjertestans. Har pasienten overlevd støtet og ikke har tegn på skade, kan hun eller han sjekkes ut av fastlege, primærhelsetjeneste eller legevakt. Ved de fleste lavspennings­ulykker er det ikke nødvendig å oppsøke akuttmottak.  

– I hvilke tilfeller skal akuttmottak oppsøkes? 

– Det skal gjøres om pasientene har ­hjertesykdom, bevissthetstap eller er blitt hengende lenge fast i forbindelse med strømgjennomgangen.  

– Hva om pasienten er en gravid kvinne? 

– Da har vi plutselig to pasienter. Dersom mor ikke har tydelige tegn på skade, er vi ikke mer bekymret for henne enn om hun ikke hadde vært gravid. Vi sjekker at fosteret har det bra, sier Bjørnsen, som understreker at dette må gjøres på akuttmottak. 

Enklere og klarere

– Jeg har stor tro på de nye anbefalingene. Det blir klarere hvordan helsepersonell skal forholde seg. Samtidig er det ressursbesparende for helsetjenesten, enklere for bransjen og bedre for pasientene. Mange tror at alle strømulykke-pasienter må undersøkes ved akuttmottak, og legges inn til observasjon. Ved akuttmottaket blir ikke disse pasientene prioritert foran andre akutt syke pasienter, uten at de har tegn på alvorlig skade. Dermed må de kanskje vente i mottaket i flere timer, i stedet for å reise hjem. 

– Strømulykker kan også gi senskader? – Personer som har vært utsatt for strøm plages gjerne i ettertid med muskel­ømhet. De kan også få nummenhet på grunn av nerveskader. Dessuten kan det oppstå psykiske ettervirkninger, som enkelte ganger kan gjøre det vanskelig å komme tilbake på jobb. Alt dette kommer etterpå, ikke den dagen ulykken skjer. Det viktigste pasientene kan gjøre er å være oppmerksomme på mulige plager, og følge opp med fastlegen. Slik kontakt bør pasienten ta innen seks måneder. 

Glad for dialog

Publiseringen av strømulykke-studiene har ført til at Bjørnsen har kommet i kontakt med Nelfo og HMS-fagsjef Eirik Remo.  

– Jeg er glad for å formidle forskningskunnskap til bransjen, og gjøre den tryggere. Forebygging og informasjon er viktig. Når pasienten kommer til meg, er det egentlig litt sent. Derfor må vi ha god kommunikasjon rundt dette, sier Bjørnsen. 

– Det er viktig med en felles virkelighetsforståelse, og bidra til folkeopplysning. Vi opplever et voksende sprik mellom pasientenes forventninger og det helsetjenesten tilbyr. Det virker som folk ikke har tålmodighet til å vente et par dager. De skal ha en avklaring her og nå. Ved å styre færre strømulykkepasienter til akuttmottaket, kan vi betrygge pasientene raskere. 

Bjørnsen ser frem til å få de nye anbefalingene ut til både helsetjenesten og bransjen.  

– De kommer som en oppfølger i Tidsskriftet, uten at jeg kan gi en eksakt dato. 

Må tilpasses alvorlighetsgraden

– Konklusjonene fra studien ved St. Olavs hospital er klargjørende. Forskerne fastslår at i en travel klinisk hverdag utfører mange leger unødvendige rutinemessige utredninger av frykt for å overse noe. Dette støtter en tankegang vi har arbeidet for i mange år. Vi mener behandlingen av strøm­ulykkepasienter må tilpasses alvorlighetsgraden, sier HMS-fagsjef Eirik Remo i Nelfo. 

– Når det gjelder strømulykker er det aller viktigste å kontinuerlig arbeide med forebygging, som reduserer risikoen for slike hendelser. Fag-folkene må også sette seg inn i de anbefalte retningslinjene, som beskriver når det er nødvendig med medisinsk hjelp. Det er også viktig å dokumentere ulykken, og melde fra til DSB, Nav og forsikringsselskap. Alvorlige ulykker skal dessuten meldes til politiet og Arbeidstilsynet.  

– Hovedbudskapet er at oppfølgingen av en strømulykkepasient må vurderes ut fra alvorlighetsgraden. Pasienten skal undersøkes av lege, dersom «Anbefalte retningslinjer ved strømulykker» sier det. Dette er viktig både for eventuelt å utelukke skader, og dokumentere hendelsen om det skulle bli senskader.  

– Om pasientene ikke har tegn til skader, bør de ikke forvente å være 12 timer til observasjon på sykehus. Disse avgjørelsene er det vanskelig for den enkelte å ta selv. Blant annet er EKG-undersøkelse viktig for å utelukke skader.  

– Mest mulig behandling er ikke nødvendigvis best mulig behandling.