I en sak tipset serbiske fagarbeidere Fair Play Bygg (FPB) Oslo og omegn om grovt lønnstyveri. 

På årskonferansen til FPB Oslo og omegn fastslo daglig leder Lars Mamen at dette var den groveste hendelsen i 2021. 

Ansatte fikk skattekrav

Det var EL & IT Forbundet som fanget opp saken etter at sju av medlemmene spurte om hjelp. Fordi det ikke var innbetalt forskuddstrekk fikk de høye skattekrav fra skatteetaten. EL & IT Forbundet, som er en av samarbeidspartnere til FPB, varslet Mamen som fikk saken på bordet i oktober i fjor. 

– Det forelå signerte timelister, samtidig som lønnsutbetalingene var basert på norsk minstelønn. Arbeidsgiveren hadde  to lønnskontoer for hver ansatt. Én ble disponert av en mellomleder i selskapet. Den andre av den ansatte. På sistnevnte kom kun en liten del av lønna inn etter at en i selskapet hadde forsynt seg. Arbeidsgiveren trakk rundt 35 prosent av lønna. Vi vet ikke hvor disse pengene ble av. De ble ikke brukt til å betale forskuddsskatt til skatteetaten, fortalte Mamen. 

De sju ansatte opplyste også at de arbeidet mye ubetalt overtid. En av disse, som deltok på konferansen via videolink, bekreftet det Mamen fortalte. Da konferansier Hilde Sandvik spurte hva han risikerte med å stille opp, svarte han at det viktigste var å stoppe den ulovlige virksomheten.  

Flaut

På konferansen måtte både oppdragsgiverne Telenor og Telia og entreprenøren Netel Norge innrømme at de ikke hadde fått med seg de kriminelle handlingene til underentreprenøren Kodar Nordic. På direkte spørsmål fra Sandvik svarte alle at dette var flaut.  

– Vi startet en gjennomgang straks vi fikk vite om saken i oktober i fjor, fortalte adm. direktør Edward Olastuen i Netel Norge.  

Gjennomgangen viste at tipset stemte. Den serbiske entreprenøren drev med lønnstyveri. Etter krav om å rette opp, har selskapet etterbetalt skatten til de sju LO-organiserte ansatte. Dette ble ifølge Olastuen gjort i januar i år.  

Selskapet skal ikke ha gjort det samme for de andre ansatte.  

– Til tross for en grundig og løpende oppfølging av selskapet, fikk vi denne situasjonen med underentreprenøren. Kontrakten ble ikke umiddelbart avsluttet. Vi hadde den til vurdering. I mellomtiden dukket det opp saker som gjør at vi avslutter kontrakten, sa Olastuen. 

Mamen fastslo at det var bra at både entreprenøren og oppdragsgiverne undersøkte varselet fra FPB.  

– Dette førte til at lønnstyveriet ble stoppet. Det er viktig å lære av denne saken, slik at dette ikke skjer igjen. 

A-, B-, C- og D-lag

– Arbeidslivet i Norge er firedelt. A-laget utgjør heldigvis de fleste. De er ansatte i seriøse bedrifter, mens B-laget arbeider i selskaper som i stor grad baserer seg på midlertidige ansettelser, usikre stillinger og ufaglært arbeidskraft.  

– C-laget arbeider i bedrifter der strategien er å drive kriminelt. Dessverre er det også et D-lag, som er ofre for tvangsarbeid. Blant annet har afghanske asylsøkere som har fått avslag havnet i slike selskaper.  

Mamen illustrerte D-laget med et bilde av en ung mann, som trolig er en afghansk asylsøker kledd i treningstøy og holder en vannslange i hånden.  

Trenger en tipskanal

– Det er først og fremst utenlandske arbeidere som er rammet av a-krim. De trenger en tipskanal, og noen som kan hjelpe dem med kontakter videre. Den kanalen kan FPB være, uten at vi kan være en fagforening.  

– I innmeldte a-krimsaker er det ofte etablerte bedrifter, mange med norske organisasjonsnumre. Noen av eierne, som ikke engang har en fast adresse, skjuler seg gjerne bak stråmenn. I Norge er det veldig enkelt å starte et selskap.  

– Om selskapene er NUF- eller utenlandsk­registrerte, er risikoen for useriøsitet og kriminalitet enda større. Denne gruppen fortsetter den kriminelle virksomheten så lenge oppdragsgiverne kjøper billig, til tross for at de burde skjønne at dette ikke er bra. Selv om seriøsitetsregler og kontroller har effekt, er de kriminelle smarte. Ofte kan de mer enn revisorene. 

– Den vanligste arbeidslivskriminaliteten er lønnstyveri, ubetalt overtid og payback. I sistnevnte blir de ansatte tvunget til å ta ut penger fra lønnskontoen, og betale dem tilbake til arbeids­giveren. Disse selskapene er flinke til å få det til å se helt greit ut på papiret.  

– Hos de useriøse aktørene er det mangel på HMS-rutiner. Folk har arbeidet 27 timer sammenhengende under farlige arbeidsforhold, for deretter å kjøre hjem med arbeidskolleger som passasjerer i bilen.  

– Det er heller ikke uvanlig at arbeidsgivere bruker ID-en til de ansatte til å lure Nav og banker. Det svindles med blant annet sykepenger, forsikringer, avgiftsunndragelser, falske dokumenter, konkurser og bruk av stråmenn.  

– I koronapandemien ble også arbeidskontrakter for å komme inn i landet en salgsvare.  

Stort ansvar for oppdragsgiverne

– Det nytter ikke å være naiv når det blir inngått kontrakter i bygg- og anleggsbransjen. Oppdragsgiverne må sette klare krav til entreprenørene, og kontrollere at disse blir overholdt. 

– Vær heller ikke redd for å samarbeide med fagforeningene. Her har partene sammenfallende interesser. Lytt til tillitsvalgte og verneombud, som vet hva som skjer. De har kontakt med dem som er utsatt for a-krim. Dessuten må a-krimetatene prioritere. Dette er et stort samfunnsproblem. 

200 varsler

Mamen forteller til Elmagasinet at Fair Play Bygg Oslo og omegn i fjor sendte 200 varsler om mulig a-krim til offentlige etater.  

– Her er det ulike kombinasjoner av ulovlige forhold som svart arbeid, lønnstyveri, underbetaling, bedrageri og stråmannsvirksomhet. Etter en vurdering av kvaliteten på varslene sender vi de fleste videre.  

– Flere av bedriftene vi varsler om går konkurs eller blir kontrollert av Arbeidstilsynet, Skatteetaten og andre etater. Ofte fører dette til mulkt, gebyr, inndragning eller stans av virksomheten. Dette viser at det er behov for Fair Play Bygg. 

– Til tross for at 2021 var preget av koronapandemi og mindre aktivitet i deler av bygg- og anleggsbransjen, fikk vi en jevn strøm av saker både fra arbeidstakere, selskaper, bransjeorganisasjoner og fagforeninger. Vi har også et godt samarbeid med Frelses­armeen sitt migrasjonssenter, som har mye kontakt med arbeidsinnvandrere. Her får vi informasjon om hva som skjer i disse miljøene.  

Elektrobransjen er ikke «ren»

– En del av varslene kommer fra elektrobransjen. Til tross for at det er krav til fagkompetanse i næringen, er den dessverre ikke «ren». Eksempelvis er det forfalsking av dokumentasjon, kjøp av sertifikater for godkjenning i DSB og svart arbeid.  

– I en sak brukte en elektrobedrift utenfor Oslo uregistrerte arbeidere med falske navn. Her sendte vi bekymringsmelding om mulig tvangsarbeid, sier Mamen, som oppfordrer selskapene i elektrobransjen til å tipse om saker.