Dette er resultatet av en dialog mellom Nelfo og 28 andre bransjeorganisasjoner, blant annet de største nettselskapene, etter at regjeringen utsatte innføringen av den opprinnelig vedtatte tariffen. 

Snur tariffen på hodet

– Den viktigste endringen er at beregningen av energileddet er endret, sier Andreas Strømsheim-Aamodt, fagsjef næringspolitikk i Nelfo. 

– I det nye forslaget anbefaler vi at minimum 50 prosent av nettselskapene sine inntekter fra den aktuelle kundegruppen skal komme fra energileddet. Det vil stimulere til gode lokale energiløsninger som energieffektivisering og solceller.  

– Dessuten er fastleddet foreslått å reflektere sluttkundene sin ­effektbruk. Her har vi funnet en vei rundt det omstridte tidligere forslaget fra nett­selskapene om å basere fastleddet på én enkelt time med høyt forbruk.  

– Forslaget anbefaler også at energileddet blir tidsdifferensiert, for å flytte fleksibelt forbruk til perioder med mye ledig kapasitet i strømnettet. En slik tidsdifferensiering vil gjøre nettleien mer komplisert. Derfor bør den begrense seg til et skille mellom dag og natt og hverdag og helg for å gjøre det enklest mulig for forbrukerne.  

– Hvor raskt skal den foreslåtte tariffen innføres? 

– Vi foreslår at den blir innført 1. juli i år, slik som planlagt. Deretter anbefaler vi en prøvetid på to år, med en evaluering høsten 2024. 

Mer forståelig

– Med den foreslåtte modellen gir energileddet sluttbrukerne bedre motivasjon til å satse på gode løsninger, som eksempelvis solceller og smart strømstyring.  

– Det er lagt opp til en enkel tidsdifferensiering. En slags «rushtidsavgift». Dette er mer forståelig for brukerne. Det opprinnelige forslaget er langt vanskeligere å forholde seg til.  

– Derfor håper vi at Olje- og energi­departementet (OED) legger det tidligere vedtaket til side, og prøver den alternative modellen.  

– Vi er helt enige i målsettingen OED har med en ny nett-tariff, som er at strømnettet må utnyttes bedre. Det betyr å fordele nettbelastningen utover døgnet. Eksempelvis å ikke lade elbilen samtidig med annet høyt forbruk. Det opprinnelige forslaget ville gjort det vanskelig, for ikke å si umulig for folk flest: Å planlegge for at én enkelt time ikke ble en time med ekstremt høyt effektforbruk. 

Høy temperatur

Strømsheim-Aamodt håper den endrede forskriften blir innført.  

– Dette vil forhåpentligvis være slutten på en langvarig diskusjon, der det til tider har vært høy temperatur. En ny nett-tariff har vært diskutert siden 2015. Det er på tide å legge denne ballen død. Aktørene må se fremover og konsentrere seg om andre, viktige utfordringer.  

Glad for nye støtteordninger

– Enova kom nylig med nye støtteordninger. ­Boligeiere kan henholdsvis få inntil 47 500 og 10 000 kroner i støtte til solcelleanlegg og smarte styringssystemer. Samtidig kan boligsameier og borettslag søke om 350 000 kroner i kartleggingsstøtte, gitt at kartleggingen gir konkrete anbefalinger om klimavennlig tiltak. Det kan eksempelvis være å redusere energiforbruket og kartlegge effektbehov, klimagassutslipp og muligheten for lokal energiproduksjon med varmepumper eller solcellepaneler.   

– Er Nelfo fornøyd med de nye ordningene?  

– Både vi og mange andre organisasjoner har vært kritiske til manglende støtteordninger på dette området. Vi er svært glade for at Enova endelig har kommet med nye, gode ordninger. Disse vil øke etterspørselen, og skape et godt marked for egenproduksjon av strøm. Norge ligger langt etter nabolandene når det gjelder solceller. Dette vil vi trolig hente raskt inn igjen. Teknologien for smart energistyring er ikke ferdigutviklet. Her ligger Norge langt fremme.  

– Med nye støtteordinger fra Enova vil markedet utvikle seg raskere enn forventet. Det er også svært bra at det er krav om at installasjonene skal være utført av sertifisert fagpersonell. Dette åpner store muligheter for Nelfo-bedriftene.  

– Vi håper de nye Enova-programmene er starten på en ny politisk tenkning. Dette er løsningen på fremtidens klimautfordringer.