– De skal ikke være involvert i slike hendelser. Nelfo har arbeidet med strøm­ulykker i mange år, med alt fra rutiner til opplæring i FSE. Her har vi en nullvisjon. Hendelser med lærlinger er rutinesvikt. Det betyr at de er sendt på en jobb alene, eller at de ikke er fulgt opp slik de skal. 

– Jeg får ikke sagt ofte nok at spenningstesteren er det viktigste verktøyet elektrikeren har. Det er så viktig å måle først. Da er anlegget spenningsløst. Husk også å sikre kursen mot innkobling. 

– Skjer det en strømulykke, er det viktig å ha kunnskap om hvordan den skal håndteres. Medisinsk nødtelefon 113 har informasjon om hva som skal gjøres. Dessuten er det kommet forskningsbaserte anbefalinger for helsevesenet. Med dette skal alle ledd være ivaretatt. Det er gledelig at kunnskapen er økt, og tilgjengeligheten til informasjon om strømulykker er blitt bedre. 

Økt rapportering

Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ble det i fjor meldt inn rundt 600 ulykker og hendelser. Av disse var 177 med skader. Det er en økning fra året før. I 2020 ble 534 strømulykker innmeldt. Av disse medførte 139 personskade. Hverken i 2020 eller 2021 var det dødsulykker med strømgjennomgang eller lysbue som årsak.  

37 montørlærlinger ble skadet på jobb i 2019. I 2020 skjedde det sammme med 31 lærlinger. For montører var de tilsvarende tallene henholdsvis 77 og 63. 

Elmagasinet har gått gjennom nyhetsbladet Elsikkerhet til DSB for å finne noen av menneskene bak tallene. De siste ulykkene som blir omtalt her er fra 2020. Her er mange lærlinger involvert. 

Kuttet kabel

Lærling nummer 1, som arbeidet sammen med en montør, skulle lage hull i en vegg inn til et hovedtavlerom. Han var ikke klar over at inntakskabelen var forlagt på andre siden av veggen i hovedtavlerommet. Hullsagen gikk inn i strømførende kabel, slik at det oppsto kortslutning med lysbue og tilløp til brann. Lærlingen, som fikk andregradsforbrenning på venstre hånd, var borte fra arbeid i 20 dager.   

Kuttet kabel i feil boks. Sammen med en erfaren montør arbeidet lærling nummer to med å demonterte et lysanlegg i et gartneri. De hadde foretatt spenningstesting på en fordelingsboks som skulle demonteres. Lærlingen tok feil boks, og klippet av en spenningsførende kabel. Dermed ble han utsatt for strømgjennomgang fra skulder til hånd. Ulykken førte til et sykefravær på ni dager.  

Kom i berøring med jord

Lærling nummer tre arbeidet sammen med en montør på en skole. Lærlingen skulle føre en kabel inn i en fordeling, der det var en spenningsførende anleggsdel. Samtidig var han i berøring med jord. Dermed ble han utsatt for strømgjennomgang fra hånd til hånd. Ulykken førte til et sykefravær på 1 dag. 

Trodde boks var spenningsløs

Lærling nummer fire arbeidet sammen med flere montører på et anlegg. Da han skulle spenningteste en koblingsboks, fikk han ikke målepinnene skikkelig inn i koblingsstykket. Uten å få spenningsindikasjon tolket han det som boksen var spenningsløs. Lærlingen kom i berøring med spenningsførende deler i boksen, og ble utsatt for strømgjennomgang fra hånd til hånd. Ulykken førte til et sykehusopphold på to dager. 

Lot være å spenningsteste

Lærling nummer 5 utførte arbeid på et elanlegg i en bygning sammen med en montør. Etter 14 dager skulle hovedfordelingen skiftes. De hadde arbeidet på spenningsløst og frakoblet anlegg, og trodde dette også gjaldt en elektrokjel. Ansvarlig montør mente det ikke var nødvendig å spenningsteste denne. Elektrokjelen var koblet til en annen strømtilførsel. Lærlingen ble skadet i ansiktet av lysbuen som oppsto. Ulykken førte til et sykefravær på 1 dag.

Alvorlig skadet etter lysbuekortslutning

Det som skulle være en rutinejobb, endte med et sykefravær på 47 dager for en montør da han byttet sikringer i en hovedfordeling i et forretningsbygg. I forbindelse med arbeidet ble det etablert en provisorisk strømforsyning til blant annet pc-er for at arbeidet kunne skje på et strømløst og frakoblet anlegg.  

To montører arbeidet på anlegget. Lysbuekortslutningen oppsto da en av montørene skulle koble til kabelen for provisorisk strømforsyning i hovedfordelingen. Siden dette skulle skje i spenningsløs tilstand brukte han ikke visir og isolerende hansker. Han følte seg også stresset for å ordne den provisoriske strømforsyningen, samtidig som han var i dårlig form blant annet på grunn av lite søvn natten før. 

Forankoblet effektbryter var slått av. Det viste seg at det var spenning på tilførselssiden på effektbryteren. Trolig har et verktøy kortsluttet minst to av fasene på tilførselssiden. Det oppsto en lysbue, som traff montøren. Med betydelige lysbueskader i ansiktet og overkroppen, ble han øyeblikkelig kjørt til sykehus for behandling. 

Annengradsforbrenning

Av andre ulykker med lysbue-kortslutning fikk en montør andregradsforbrenning på armen, og sykefravær i fem dager. Ulykken skjedde under montasjearbeid i en 400 V- tavle. Montøren skulle koble en kabel til en sikringslist i bunnen av tavlen. Sikringslisten var gjort spenningsløs, samtidig som samleskinner i et skap i tavlen var spenningsførende. Da montøren koblet til en PN-jordleder var han uoppmerksom, og tredde enden inn på samleskinnene. Dermed oppsto en kortslutning med påfølgende lysbue. Montøren fikk forbrenninger på den delen av armen som ikke var dekket av jakkeermet. 

Ikke nødvendigvis flere ulykker

Seksjonssjef Jon Eirik Holst og sjefingeniør Frode Kyllingstad i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) tror ikke økt rapportering betyr at det skjer flere strømulykker enn før.  

– Trolig er det midre mørketall. 

– Oppmerksomheten rundt ulykker og innmelding til Nav og forsikringsselskaper fører sannsynligvis til at flere rapporterer om hendelser. Det er positivt. Spesielt fordi det er viktig å dokumentere dette med tanke på eventuelle senskader.  

– Vi får telefoner fra folk som var utsatt for strømulykker for flere år siden. De har fått senplager som trolig er relatert til ulykken. Ofte viser det seg at arbeidsgiveren ikke har meldt inn hendelsen. I ett tilfelle, som skjedde da vedkommende var lærling, var ulykken bagatellisert. Her ble det lagt lokk på hendelsen.  

– Økt rapportering betyr trolig også at elinstallatørene ser at DSB ikke er ute etter å ta noen. Vi bruker statistikken og innrapporterte hendelser til å avgjøre hvordan vi skal rette tilsyn og forbedre regelverket.  

– Siden 2010 har det vært en jevn økning i rapporteringen, kun med en liten dipp på våren 2020. Det kan ha hatt sammenheng med koronapandemien.  

Uklart årsaksbilde

– Vi vet ikke så mye om årsaken til ulykkene. Ofte er det ikke gjort frakobling og spenningsmåling. I 2020 var 75 prosent av ulykkene strømgjennomgang, mens 15 prosent var lysbuer. Ofte er ulykkene en kombinasjon av disse to. 

– I halvparten av tilfellene er «uoppmerksomhet» eller «uhell» oppgitt som årsak. Innmelderne sier at de ikke har brutt rutinene til selskapet. Her er det utfordrende at de selv skal vurdere om det er gjort brudd på rutiner eller forskrift.  

Holst og Kyllingstad forteller at DSB har fått mange spørsmål om FSE-opplæringen under koronapandemien.  

– Vi har gitt råd som best vi har kunnet. Å kjøre teoridelen digitalt er uproblematisk. Om selskapene har fått diskutert egne erfaringer fra anleggene har trolig variert. Samtidig var den fysiske delen av førstehjelpskurset mangelfullt.  

– Uavhengig av hvordan bedriftene gjennomfører FSE-kursene, er det svært viktig at egne rutiner og hendelser blir diskutert. Bruk gjerne også eksempler fra Elsikkerhet som diskusjonsgrunnlag.  

Må starte på VG 1

– Vi er ikke fornøyd med hele opplæringskjeden på FSE. Når det fortsatt mangler kunnskap om eksempelvis meldeplikt, går det mest på opplæringen i videregående skole. Den kan være mangelfull. Dette må vi se nærmere på.  

– Forskriften krever en minimumskompetanse for å undervise i elektrofag på VG Elektro og datateknologi. Vi mistenker at ikke alle lærerne har gjennomgått FSE-kurset. De lokale eltilsynene må sjekke dette med fylkeskommunene og lærerne. Her er det en stor jobb som må gjøres. 

– Kun i Viken fylke er det 50-60 videregående skoler. Mange av disse har elektrofag i utdanningstilbudene sine. 

– Vi ser for oss at skolene inngår et opplæringssamarbeid med nettselskapene, som har gode rutiner på dette. Kanskje dette også er en jobb for regionskontorene til Nelfo? Her bør vi slå kreftene sammen for å få gjort en gjennomgang. 

Vil øke kunnskapen

Selv om Holst og Kyllingstad er fornøyde med at antall innrapporterte hendelser øker, fastslår de at det trengs mer kunnskap hos arbeids­givere og arbeidstakere om å melde fra, og hva slags informasjon de skal gi her. 

– Sammen med Nelfo, EL og IT Forbundet, Stami, REN og BKK er vi i sluttfasen med et prosjekt om dette. Konklusjonene her skal vi bruke til å forbedre oppfølgingsverktøyet vårt.  

– Vi planlegger å gi mer inngående informasjon om meldeplikt, som kan virke komplisert og uoversiktlig. Hvem som har meldeplikt, og i henhold til hvilken forskrift, avhenger av hvem som blir utsatt for en strømulykke, og hvem som eier det elektriske anlegget.  

– Selv om det gjenstår en del arbeid, er utviklingen positiv. De siste 16-17 årene har det i snitt vært en dødsulykke i året.  

– For første gang i historien har det vært to år på rad uten dødsulykker. Bedre forskrifter og styrket bevissthet hos bransjeaktørene har gitt bedre og sikrere anlegg.