– Selv om tavler er bygget i samsvar med NEK 439 og dimensjonert med riktig vern, kan det oppstå interne lysbuer med et stort skadepotensial. I NEK 439 er det heller ingen krav om lysbuetesting av tavler.  

– Det kan være mange årsaker til en lysbue, som eksempelvis manglende vedlikehold. Hendelsesenergien i en lysbue, som varierer fra anlegg til anlegg, er blant annet avhengig av kortslutningsnivået og utkoblingstiden på vernene. Høyt kortslutningsnivå og lang utkoblingstid gir farlig hendelsesenergi.  

Eget kapittel

– Et eget kapittel i NEK 400:2022 beskriver at tiltak for å beskytte personer mot lysbuer skal vurderes. Dette gjelder hovedsakelig fordelingstavler med merkestrøm 800 A eller høyere, og en forventet kortslutningsstrøm ved inntaksklemmene på mer enn 25 kA.  

– Tavlen kan plasseres i et eget rom med adgangsbegrensning, og eventuelt utformes i samsvar med anbefalingene i NEK IEC TR 61641 (lysbuetestet utførelse). Ifølge standarden kan det også brukes strømbegrensende vern på forsyningssiden av tavlen. Lysbueenergien kan også reduseres med et lysbuefeilreduserende system (lysbuevakt eller -slukkeenhet), eller et overstrømsvern med ekstra hurtig momentanutløser, som er permanent eller midlertidig innkoblet ved betjening og service.   

Risikovurdering

– NEK 400:2022 beskriver også behovet for å beskytte selve tavlen. Strømbrudd kan eksempelvis føre til biologiske, kjemiske eller radioaktive utslipp, stans i offentlige tjenester som it-sentre, livsviktige funksjoner som sykehus og viktig kommersiell eller indu­striell virksomhet.  

– Her skal det gjennomføres en risikovurdering for å fastslå om det er nødvendig å beskytte mot lysbuer. Er det stor sannsynlighet for farlige utslipp eller tap av menneskeliv, skal det installeres et lysbuereduserende system i tavlen.  

– Når hendelsesenergien beregnes, skal energinivået merkes med skilt. Beregningen skal utføres med anerkjente metoder, som det finnes egnede verktøy for. Beregningen skal dokumenteres, og henvise til eventuelle behov for personlig verneutstyr.   

Ingen nyhet at lysbuer er farlig

– Lysbuer er ikke noe nytt. FSE-forskriften, som retter seg mot eier og bruker av elanlegg og utførende elektropersonell, krever tiltak for å unngå skade på helse og materielle verdier. Krav om kunnskap, informasjon og bruk av personlig verneutstyr tilpasset den aktuelle hendelsesenergien, er viktig for å unngå personskader.  

– Nye krav om risikovurderinger og bruk av tekniske beskyttelsestiltak vil redusere faren for lysbuer i tavler. Dette vil bidra til at avansert tavleutstyr ikke blir ødelagt, og viktige anlegg ikke får driftsstans med uønskede konsekvenser.   

Vil bidra til mer kunnskap

Nybakk fremhever at Tavleforeningen ønsker å bidra med kunnskap om lysbuer.   

– Her har vi blant annet laget temaheftet «Lysbuefare i tavler». Dette blir også tatt opp på Tavleforum i Oslo i desember.  

Febdok beregner hendelsesenergien

Markedssjef Gjermund Hovde i Nelfo forklarer at lysbuer i fordelingstavler både gir en kraftig trykkbølge, og en stor energimengde på et lite område.   

– Den som holder håndflaten nært over et brennende stearinlys, vil i løpet av kort tid brenne seg kraftig. Med tanke på at energimengden i en lysbue kan bli 40 ganger så stor, er det viktig å beskytte både personer og utstyr.   

– Vi er opptatt av at de som arbeider med tavler skal være mest mulig sikret. Derfor legger vi inn en ny funksjon i en ny versjon av Febdok, som beregner hendelsesenergien i en lysbue. Dette gjør det mulig å finne ut hva slags klær personer som kan bli utsatt for dette skal bruke. Det er også mange Febdok-brukere som etterspør denne funksjonen. Vi er snart i mål med den nye versjonen av beregningsprogrammet.   

– Det er bra at NEK 400:2022 skjerper kravene på dette området. Trolig er det mange som slurver her. Det er heller ikke noe krav til klærne som skal brukes. Vi håper kravene i NEK 400, og muligheten til å beregne hendelsesenergien i Febdok vil skape mer bevissthet om lysbuer, og gjøre at elektrofagfolkene arbeider sikrere.  

Minimumsnivå

– Ved arbeid på spenningssatte anlegg (AUS) er det viktig å sjekke PPE-klassen på arbeidsklærne. Før arbeidet starter skal effektbryterne settes på minimumsnivå. Serviceinnstillingen på effektbryterne kan også brukes. Med et nedjustert vern vil kortslutningen brytes raskere, slik at energien som utvikles blir minimert.   

– Det er ikke noe krav i NEK 400 om å beregne hendelsesenergien. Her ligger vi foran regelverket. Nelfo skal bidra til et optimalt HMS-arbeid.