Analyseselskapet BearingPoint har laget en rapport om bærekraftarbeidet i Nelfo-bedriftene. Den fastslår at energiomstilling og elektrifisering er noen av de viktigste virkemidlene for å nå klimamålene. Her har Nelfo-bedriftene kunnskap og kompetanse som kan gi dem en nøkkelrolle i omstillingen til et fornybart samfunn.   

Rapporten «Bærekraft i elektrobransjen» beskriver hvordan elinstallatørene kan bidra til å nå klimamålene, gir råd om hvordan bærekraft kan bli god forretning, hvordan komme i gang med dette arbeidet og hva det er viktig å starte med. 

Analysen er et kunnskapsgrunnlag og utgangspunkt for elektrobransjen sin videre satsing på bærekraft. Mål, satsingsområder og tiltak er kartlagt. Målgruppen er først og fremt selskaper som ikke er kommet så langt, og ønsker bedre kontroll, struktur og målrettet oppmerksomhet.  

Rapporten ser blant annet på bærekraft fra et historisk perspektiv, viktige megatrender og hvordan disse påvirker bærekraftarbeidet i elektrobransjen, regulatoriske krav og hva bransjen må ta høyde for.  

Satsningsområder

«Kompetanse og kultur», «energiomstilling og elektrifisering», «sirkularitet og gjenbruk» og «samarbeid» er områder som kan samle og løfte bærekraftarbeidet. På hver av disse er det angitt anbefalinger og forslag til konkrete tiltak og måleindikatorer.  

Et eksempel på tiltak på «kompetanse og kultur» er å vurdere hvor attraktiv selskapet er for kvinner og minoritetsgrupper. Aktuelle måleindikatorer kan være «andel kvinner i selskapet» og «andel kvinner i lederposisjoner».   

På området «energiomstilling og elektrifisering» kan aktuelle måleindikatorer være «klimagassutslipp i eget selskap» eller «antall installerte ladestasjoner».  

Ikke godt nok

Rapporten konkluderer med at bærekraftarbeid er en modningsprosess. Det grønne skiftet krever omfattende omstilling og strukturert tilnærming til bærekraft. For mange selskaper er det ikke godt nok å fortsette som før.  

Det blir også understreket at flere av dem som er intervjuet i rapporten ser et stort potensial i å samarbeide bedre og smartere. Dette gjelder både fastsetting av mål og ambisjoner for bransjen, og mer tverrfaglig samarbeid i konsept- og planleggingsfasen av prosjekter. 

25 prosent har bærekraftmål

– Med denne rapporten har Nelfo satt søkelyset på bærekraft. At vi har intervjuet flere hundre selskaper gir et godt innsyn i hvordan medlemmene arbeider på dette området, sa Merethe Wiel, Head of Sustain­ability Services i Bearing Point. 

– Mens 25 prosent sier de har konkrete bærekraftmål, svarer to tredjedeler at de gjennomfører tiltak. Blant annet med å investere i elektriske servicebiler, og installere energieffektive løsninger hos kundene. På spørsmål om de har oversikt over det omfattende internasjonale regelverket på dette området, svar 25 prosent ja. 

– Mange er i gang, mens andre er i startfasen. Det er de store som har kommet lengst. Disse må vise veg, og dra de mindre med seg. 

Heier på Nelfo-bedriftene

– Et teknologisk og sirkulært skifte fra fossil til fornybar energi er på gang. I en verden der stadig flere områder bli elektrifisert, er elinstallatørene en viktig samarbeidspartner. Her heier vi på Nelfo-bedriftene. Også geopolitisk uro forsterker markedsområdene til elektrobransjen.  

Bærekraft høyt prioritert

I en sak på dagbladet.no i slutten av august i år ble Universitetet i Bergen beskyldt for å bruke solcellepaneler som er produsert av tvangsarbeidere i Kina. Disse er produsert av kinesiske JA Solar og levert av Solcellespesialisten.  

– Det var universitetet som informerte oss om saken. Vi ble ikke kontaktet av avisen, fortalte adm. direktør Carl Christian Strømberg i Solcellespesialisten.   

– JA Solar kan ikke knyttes til tvangsarbeid. Spørsmålet er om leverandøren av silisium kan ha bruk tvangsarbeid. Dette er ikke enkelt å dokumentere. Å få innsyn i verdikjedene i Kina kan være vanskelig. 

– Vi startet å arbeide systematisk med bærekraft i 2021. Prosessen ble intensivert i 2022, med kartlegging av leverandørene på overordnet nivå. Dette gjelder sertifiseringer, kvalitetssystem, arbeidsforhold og generell informasjon. Etter mediesaken bruker vi mye mer tid på hver enkelt leverandør. Vi ser spesielt på verdikjedene, og prøver å kartlegge opprinnelsen til råvarene og arbeidsforholdet gjennom hele produksjonen.  

– Det er et dilemma at solceller representerer en grønn fremtid, samtidig som det er utfordringer både når det gjelder utvinning av mineraler og arbeidsforholdene i denne næringen. 

– Utviklingen av fornybar energi i Norge skal ikke gå på bekostning av menneskerettigheter i andre land. I gruveindu­strien er det et stort behov for forbedring og oppfølging. Det må legges mer føringer på opphavet til råvarene som blir importert til Norge. Her er forslaget til EU om å forby produkter der det er brukt tvangsarbeid viktig. Det blir spennende å se hvordan Norge håndterer dette.   

Researcher i Kina

– Etter at åpenhetsloven ble innført i Norge 1. juli år, har vi utvidet metodikken for å få vite mer om leverandørene. Siden det er vanskelig å reise til Kina for tiden har vi engasjert en resear­cher der for å få informasjon. Så snart Kina åpner igjen, skal vi også besøke produsentene fysisk.  

– Åpenhetsloven stiller krav til hvordan større selskaper skal arbeide for å ivareta menneskerettigheter og arbeidsforhold i egen virksomhet, leverandørkjeder og hos forretningspartnere. Den pålegger også gjennomføring av aktsomhetsvurderinger og at forbrukerne skal informeres. 

– Alle selskaper bør risikovurdere områder der det er stor fare for brudd på menneskerettigheter. Ingen selskaper i Norge bør kunne knyttes til eksempelvis tvangsarbeid. 

De skal styre fremtidens energipolitikk

– Om tjue år er det dere som bestemmer hvordan Norge skal se ut, sa fagsjef Andreas Strømsheim-Aamodt i Nelfo til Alberte Tennøe Bekkhus fra Rød Ungdom, Simen Velle fra FpU, Ola Svenneby fra Unge Høyre og Fredrik Sørlie fra AUF som debatterte rammevilkår for bærekraftig business.  

Før de slapp til holdt Strømsheim-Aamodt en innledning, der han fastslo at det grønne skiftet ikke kun er gode forretningsmuligheter for Nelfo-bedriftene.  

– Det er også et viktig bidrag til klimakampen. 

– På en pressekonferanse nylig sa statsminister Jonas Gahr Støre at Norge styrker sitt klimamål til 55 prosent. I tillegg til elektrifisering, snakket han om et grønt industriløft, havvindsatsing, karbonfangst- og lagring, batteriverdikjeder og produksjon og distribusjon av hydrogen. Han nevnte ikke at for å nå denne målsettingen trengs det 50 TWh mer energi i 2030. Spørsmålet er hvor denne kraften skal komme fra. Alle alternativer har utfordringer og begrensninger. 

– Elektrobransjen kan bidra med tiltak som leverer halvparten av de 50 TWh. I mai i år kom EU med en ambisiøs strategi for hvordan Europa skal frigjøre seg fra russiske energileveranser. Dette gjelder blant annet en kraftig økning i investeringsstøtten til energieffektivisering og lokal egenproduksjon. I Norge skjedde ingenting. Ikke før i september, da det kom et forslag om strømstøtte til bedrifter.  

Gir støtte som opprettholder forbruket

– Før dette hadde regjeringen reagert nærmest umiddelbart da strømprisen i Norge gikk til himmels. Ikke med investeringsstøtte til solceller, men strømstøtte til husholdningene som gjør lite annet enn å opprettholde et høyt strømforbruk. 

– Nelfo er svært skuffet over manglende satsing på sluttbrukermarkedet. Etter mer enn ett år med strømkrise, er det ikke kommet et eneste nytt tiltak som gjør husholdninger mer energieffektive.  

– Øk tilskuddene til solceller, varmepumper, etterisolering og smart strømstyring slik at folk bruker mindre energi og produserer mer. Da frigjøres fornybar energi som kan brukes til den industrielle omstillingen, og klimamålsettingen statsministeren snakker om. 

Ganske enige. I paneldebatten utfordret Strømsheim-Aamodt ungdomspolitikerne på det grønne skiftet.  

– Energidebatten bør ikke bli en høyre/venstredebatt, understreket Simen Velle fra FpU.  

– Av mer enn 90 forslag FrP fremmet for Stortinget, ble ikke ett eneste vedtatt. Vi kommer ikke langt når politikere av prinsipp ikke vil støtte forslag fra andre partier. 

Velle fikk støtte fra Ola Svenneby fra Unge Høyre. 

– Vi skal ikke kunne velge og vrake hvilke tiltak som skal brukes for å styrke bærekraften.  

Alberte Tennøe Bekkhus fra Rød Ungdom var opptatt av både å løse energiutfordringene og gjøre det rettferdig.  

– Vi må også snakke om inngripende tiltak, som eksempelvis makspris. 

– Det offentlige må delta i utviklingen de private har startet for lenge siden, sa Fredrik Sørlie fra AUF. 

Da den kjappe debatten var over, fastslo Strømsheim-Aamodt at ungdomspolitikerne var ganske enige om veien fremover. Til slutt ville han ha en håndsopprekning om de støttet mer satsing på energieffektivisering. Fire armer gikk i været. Samtidig sendte de et klart signal til det sittende politiske apparatet.  

– Endringen som virkelig kan monne er å gi næringslivet større armslag. At offentlige byråkrater må skjerpe seg, fastslo Velle.  

Svenneby rettet fingeren et nivå høyere opp i systemet.  

– Jeg vil heller si det er politikerne som må ta seg sammen.