– Dette er veldig stas, sier hotelldirektør Mette Vigre.  

– I 2020 byttet vi all gammel ­belysning med LED. Vi droppet ventilasjon og vinduer. Etter kort tid forstod vi at også dette måtte gjøres. Strømforbruket var fortsatt høyt, samtidig som gjestene klaget over både trekk og støy. Alt dette skjedde før strømprisen ble rekordhøy, som ikke har hatt betydning for prosessen.  

– Vi kontaktet entreprenøren vi hadde brukt i første runde av renoveringen. Her ble vi enige om en komplett pakke, som også gjaldt et toppsystem. Før hadde vi ikke et styringssystem. Vi gikk fra rom til rom for å styre lys og varme. I samme runde erstattet vi den gamle gasskjelen vi hadde brukt til oppvarming med en varmepumpe.  

Skal øke bærekraften

– Blir det flere energi­effektiviseringstiltak?  

– At vi har stor oppmerksomhet på bærekraft, blir merkbart i våre neste prosjekter. Planen er å legge nytt tak med solceller på det eksisterende hotellbygget. Her har vi fått Enova-støtte. Samtidig er vi i gang med å utvide hotellet, der de nye rommene blir koblet på SD-anlegget.  

– Det er kult å se hva vi har fått til med enkle grep. Vi er fornøyde med å redusere energiforbruket så mye, uten at gjestene fryser. 

Enkle grep ga stor effekt

Prosjektleder Kjell Bjerga i Bryne Elektriske sier at på Hotell Jæren har enkle tiltak gitt stor effekt.  

– Vår jobb startet med et tidligere prosjekt, der vi i hovedsak byttet 400 gamle lysarmaturer med LED. 

– Før renoveringen var det ikke varme- eller lysstyring i bygget. Hotellet brukte også én stor gasskjel til oppvarming. Denne overdimensjonerte løsningen ble skiftet med to luft til vann-varmepumper. De varmer hele bygget, inkludert kjøkkenet. To gamle ventilasjonsanlegg er også byttet, og bygget har fått vannvarmebatteri. Samtidig er avtrekket i rommene fuktighetsstyrt og hastighetsregulert. Alle tekniske anlegg er koblet til et toppsystem. 

Bjerga fastslår at byggeiere er svært opptatt av energieffektivisering.  

– Spesielt med tanke på strømprisen. Vi tror solceller, batterilagring og automatisering blir stadig mer aktuelt. Bygg bør være styrt. Med kanskje kun et par ansatte på jobb, er det ille å se fullt opplyste kontorbygg. 

Må bli bedre på å selge gode løsninger

– Bryne Elektriske er opptatt av å være et forbilde. Da vi bygget kontorbygningen vår for ti år siden, installerte vi smarthusteknologi. Det plasserte oss i forkant av det som er i ferd med å skje. For tiden er vi i gang med å installere et solcelleanlegg på taket. Vi rakk å få støtte til prosjektet før jul. 

– Elinstallatørene må bli flinkere til å kommunisere løsninger inn mot kunden, uten å bli for tekniske. Det gjelder å formidle funksjonalitet fremfor teknologi. Med stor energiknapphet har bransjen store muligheter.  

– Vi er også tungt inne på nybyggmarkedet. Blant annet har vi gjennomført oppdrag på nye Stavanger universitets­sykehus. Også i boligbyggingen er det god fart. Med et rekordhøyt trykk i oljebransjen, er det et stort behov for boliger. Når renteøkningen stopper, tror vi markedet normaliserer seg. Foreløpig ser det bra ut. Vi sender ekstra mange tilbud, i fall det skulle komme en brems. Det er viktig å ha en fot i begge markedene. 

Mangel på elektrikere

– Utfordringen er mangel på elektrikere. Vi merker at kompetansen de har også kan brukes i andre selskaper og bransjer, blant annet oljenæringen. 

– Hva betyr det for dere å ha vært med på et prisbelønt renoveringsprosjekt? 

– Vi er ikke flinke nok til å fortelle om slikt. Likevel merker vi at folk får det med seg. Internt betyr det en god del. Stoltheten vår stiger. 

Rehabiliteringstoget ruller

Daglig leder Thomas Liland Vik i KE Automasjon fastslår at Hotell Jæren har fått en total­teknisk oppgradering.  

– Alle systemer, inkludert varmepumper, elkjel, varmekilder og ventilasjon er koblet til Datavaktmesteren som vi har utviklet. Det er lagt opp til ny sensorikk i alle rom, i tillegg til måling og logging av energi. Alle spjeld, ventiler og pumper kommuniserer med systemet, som har sensorer for tilstedeværelse, fukt, luftkvalitet og temperatur.  

– Løsningen styrer varme- og kjøleproduksjon, ventilasjon og varme i konferansedelen, ventilasjon og varme på hotellrommene, der alt er basert på booking, øyeblikks-energibruk og prediksjon i forhold til værdata og energibruk. Alle systemer, energibruk, booking og loggedata kan styres, overvåkes og kontrolleres på alle plattformer via Datavaktmesteren.  

– Siden vi utviklet systemet for 35 år siden, har det bidratt til å spare store mengder energi rundt om i Norge. Besparelser på mer enn 50 prosent, som på Hotell Jæren, er heller normalen enn avviket.  

Bevegelse i rehabiliteringsmarkedet

Liland Vik forteller at selskapet har hatt fulle ordrebøker på rehabilitering i mange år.  

– Allerede med gamle strømpriser var det god lønnsomhet på tiltakene vi gjennomførte. Med dagens priser er dette mye enklere å selge. Det er trist å se hvordan strømutgiftene spiser hele overskuddet for en del selskaper. Hotell Jæren kan være glade at for at de rehabiliterte før strøm­prisene økte. Ellers hadde de nok hatt store utfordringer. 

–  Med et potensial på 20 TWh er energi­effektivisering et viktig bidrag for å nå klimamålet. Dessuten gjør det norske bedrifter mer konkurransedyktige. Myndighetene må på banen for å få fart på energieffektiviseringen. I dag havner mange i en ond sirkel, der strømregningene spiser opp både overskudd og oppspart egenkapital. Dermed har de ikke midler til å investere i energisparende tiltak. 

– Hva bør myndighetene konkret bidra med? 

– Jeg liker forslaget som ble fremmet på Energismarte bygg-konferansen om statlige lån, med mulighet for full ettergivelse om energiresultatene av rehabiliteringen blir som beregnet eller bedre. 

Omsider håp for Arnstad-utvalget

– Hvordan vurderer du utviklingen av dette markedet? 

– Vi snakker om det samme som ble lagt frem av Arnstad-utvalget i 2010. Mye bra var på gang på begynnelsen av 2020. Dessverre forsvant mange av de store planene med koronapandemien. Høy strømpris har aktualisert dette på nytt. Både teknologien, kompetansen og kapasiteten er her.  

– Nå må det legges til rette for finansiering. Det må bli slutt på all beslutningsvegring. Enova bør ikke holde støtte tilbake fordi tiltakene det søkes om, kan være lønnsomme. Slike bidrag skaper en vinn-vinn-vinn-situasjon. Det er viktig at Enova sier at tiltaket er bra. Noen vil kanskje si at å redusere energiforbruket med 50 prosent er for godt til å være sant. Her er det faktisk sant. En anerkjennelse fra Enova kan være et insentiv til å gjennomføre slike grep.  

– Jeg tror mange ønsker å gjøre tiltak. Problemet er at de sliter med likviditeten. På grunn av høye energipriser går mange selskaper med underskudd. Det er skremmende at dette ikke blir tatt tak i. Strømstøtten og støtten til energisparetiltak i fjor ble tilbudt med et svært kort tidsvindu, og til et begrenset utvalg selskaper. Vi hadde ikke kapasitet til å hjelpe alle. Selv om støtten resulterte i gode tiltak, burde det vært en bredere dekning.  

Allemannseie

– Vi har en god ordrereserve. Daglig får vi nye etterspørsler. For tiden er det litt kø. Flere selskaper bør vurdere å satse på dette markedet. 

– Det er viktig at byggeiere rådfører seg med noen som har kompetanse, og lar fagfolk gjøre jobben. Å gjøre feil i slike prosjekter kan få store konsekvenser. Eksempelvis kan fukt og bakterievekst gi et dårlig innemiljø, som igjen kan skape et dårlig arbeidsmiljø.  

Liland Vik fastslår at nordmenn har endret sitt forhold til energieffektivisering. 

– Før måtte vi forklare folk hva vi drev med. De hadde ikke noe forhold til det. I dag er dette allemannseie.