– Som en stor aktør har vi også et ansvar for å gå i front på vegne av den norske byggenæringen, som står for 15 prosent av de norske klimagassutslippene. 

– I fjor sommer innførte Regjeringen krav om at det skal etableres et klimaregnskap på bygningsmaterialer for alle nye boligblokker og næringsbygg. Selv om dette ennå ikke gjelder tekniske installasjoner, er dette et regelverk vi applauderer. 

Langt bak

– Miljødeklarasjoner (EPD-er) er sentralt for å beregne hvor stort klimaavtrykk et bygg har. Selv om tekniske installasjoner utgjør en stadig større del av et bygg, ligger bygningsmaterialer som eksempelvis betong, tre og stål her et godt stykke foran i løypa. 

– Med å velge leverandører som har miljødeklarasjoner på sine produkter tar vi et nytt skritt i bærekraftig retning. På denne måten kan vi tilby kundene et mer bærekraftig alternativ enn en forespørsel i utgangspunktet ber om. Når de blir klar over potensialet, velger de ofte den mest bærekraftige løsningen. Vi håper denne tilnærmingen vil bidra til at enda flere selskaper får fart på arbeidet med å lage EPD-er. Dette er en måte for GK å være et klimaforbilde.  

Bransjen er klar

Daglig leder Katharina Th. Bramslev i Grønn Byggallianse sier det er positivt at store aktører går foran med miljøtiltak.  

–  At antall EPD-er i tekniske installasjoner øker viser at etterspørselen etter miljøinformasjon og -deklarasjoner fungerer. Jeg tror stadig flere aktører vil kreve dette fra leverandørene. 

– Min oppfatning er at byggebransjen er klar. Leverandører som taper et anbud fordi de har dårligere miljøegenskaper enn konkurrenten, vil ta grep for å endre dette. Miljødeklarasjoner er også et viktig verktøy for å øke bærekraften til byggenæringen. 

Tydelige tegn til endring

Innkjøpsdirektør Tor Inge Stensaas i GK forteller at det er for tidlig å stille EPD-er som et ufravikelig krav til leverandørene.  

– Den siste tiden har det skjedd mye på dette området. De største leverandørene har tatt miljøgrep som eksempelvis mindre emballering, elektrifisering av kjøretøy og bruk av fossilfritt drivstoff. Samtidig ansetter de bærekraftansvarlige, og EPD-er begynner å komme på plass på en del av de største varegruppene. 

Det samme registrerer bærekraftansvarlig Karina Nilsen i GK. 

– I våre produktkategorier er det registrert knapt 220 EPD-er. For to år siden var det to. Hver eneste av disse har en verdi. Det merker vi også på leverandørene. De er stolte når de får på plass en EPD. Vi jubler med dem. Det skjer mye innovasjon og læring hos selskapene i prosessen med å etablere miljødeklarasjoner. 

Langt lerret å bleke

– EPD-er skal være et konkurransefortrinn som skal bidra til å dytte bransjen i riktig retning. Målsettingen vår er å ta produktvalg basert på laveste klimaavtrykk. Da må vi ha de beste EPD-ene, som betyr de mest klimavennlige produktene. Når leverandørene kjemper om å ha det beste klimaregnskapet på egne produkter, vil bransjen til å ta store steg. 

Stensaas og Nilsen er enige om at det er en stund til bransjen kommer dit. Ifølge rør- og elektrogrossistene ligger andelen produkter med miljødeklarasjoner på syv-åtte prosent.  

– Her er det langt lerret å bleke. For å illustrere dette kan vi ta røravdelingen til GK. Der er det omtrent
120 000 artikler, sier Stensaas. 

– Noen selskaper viser vei for resten. Dette gjelder eksempelvis Lindinvent, som har EPD-er på alle ventilasjonsproduktene sine.  

Snart tid for krav

– I motsetning til mange andre prosesser i byggeindustrien og entreprenørbransjen, eksempelvis krav til BIM-modeller, har etableringen av EPD-er på materiell og komponenter til tekniske installasjoner gått fort. 

– Når stiller GK EPD-er som et ufravikelig krav til leverandørene? 

– Miljødeklarasjoner er et intensjonspunkt i samarbeidsavtalene våre. Med utviklingstakten i bransjen, og det grønne skriftet vi og andre store aktører forsøker å formidle i næringskjeden, spår jeg at dette vil skje i løpet av ett år. Da går vi fra intensjon til krav.