Bjarne Tveit i Fevik utenfor Grimstad satser på smarte strømsparingsløsninger. Eneboligen til familien har blant annet vannbåren varme i gulvene, solcelletakstein, solvegg med solcellepanel, smarthussystem og en roterende «solblomst» i hagen, som følger solen fra øst til vest for å gi solcellene optimal energifangst. 

Familien har dessuten investert i et energilagringssystem fra Eaton. Her er et 50 kWh-batteri koblet sammen med avansert styringsteknologi. Dette betyr at boligen kan bruke mer egenprodusert solstrøm. Når solcelle-installasjonen produserer mer energi enn familien bruker, lagrer batteriet overskuddsstrømmen som en energireserve.  

– Den kan vi bruke når strømnettet er sterkt belastet. På vinterstid kan batteriet i teorien forsyne boligen med all nødvendig energi i åtte-ti timer, sier Tveit.  

I 2021 fortalte han til NRK at strømregningen var halvert. Siden den gang har rekordhøye strømpriser gitt en svært god utvikling. 

– Det er særlig kombinasjonen av solceller og batteri som gjør at vi kan jevne ut dyre effekttopper, og lagre overskudds­produksjonen. Nå er strømregningen redusert med omtrent 80 prosent. 

– Samtidig som sparemulighetene er store, må folk være villige til å investere. Ifølge egne utregninger får vi en nedbetalingstid på 15 år, til tross for at vi har brukt rundt 1,5 millioner kroner på installasjonene. 

Behov forbedre statlige støtteordninger

Privatpersoner kan få inntil 47 500 kroner i Enova-tilskudd til solcelleanlegg. Batterier får ikke støtte. I Eaton-undersøkelsen svarer mer enn halvparten at Enova bør tilby privatpersoner støtte til batterier.