På spørsmål fra sistnevnte om dette går utover det myndighetsbaserte elsikkerhetsarbeidet i Norge, svarte begge at dette er et prioritert område.  

– Også vi merker at det er mangel på fagfolk i elektrobransjen. At mange dessuten har sluttet hos oss gjør ikke situasjonen bedre. Vi arbeider hele tiden med å styrke oss på dette området. Blant annet vurderer vi lønn og andre fordeler, sa Holst. 

Stoppet opp

Strandskog ville også ha status på rapporten som er sendt til Justisdepartementet i forbindelse med Stortingsmelding nr. 5/2021 «Samfunnssikkerhet i en usikker verden». Bakgrunnen for rapporten, som beskriver nye forvaltningsmodeller for elsikkerhetsarbeidet i Norge, er at gjeldende regelverk er 20 år gammelt. Det er ikke tilpasset dagens situasjon, med blant annet sterk økning i bruken av elbiler, produksjon og lagring av solenergi, digitalisering med stadig smartere og mer komplekse bygninger og produksjonsanlegg og økt bruk av hjemmekontor. 

Rapporten, som er laget med utgangspunkt i eltilsyns-, ekom-, energi- og skipssikkerhetsloven, foreslår hvordan disse forvaltningsområdene best kan forvaltes og koordineres.  

– Vi har bedt Justisdepartementet om et møte i denne saken. Bransjen er usikker på hva som skjer. Det virker som hele prosessen er stoppet opp. Dette tar lang tid. Når blir det iverksatt tiltak, spurte Strandskog. 

At 14 tilsynsmyndigheter deltar gjør dette arbeidet komplisert. Vi er opptatt av å klargjøre grenseoverganger, samtidig som vi ser på hele verdikjeden. Dette tar tid, var svaret fra Jonsmyr og Holst. 

Sikre liv, helse og verdier

– Teknologiutviklingen går i rekordtempo, samtidig som markedet raskt tar i bruk nye løsninger. Blant annet har bruken av elbiler og solcelle- og batteriinstallasjoner eksplodert de siste årene. Greier myndighetene å følge opp denne utviklingen med tanke på regelverk, standarder og kontroll var neste spørsmål fra Strandskog.  

– Vår hovedoppgave er å sikre liv, helse og verdier. Her gjør DLE-ene en god jobb. Når det eksempelvis gjelder solceller og batterier ser vi mye rart. Vi har også fått rapporter på branntilløp. Det er nok ikke alle som er like godt oppdatert på regelverket. Vår oppgave er å sørge for at ingen misforstår, svarte Holst.  

– Arbeidet med regelverket er en kontinuerlig pågående prosess. For tiden er vi i gang med å forberede revisjonen av fel. Svært få har mistet livet i Norge de siste årene på grunn av strømulykker. 

Også Jonsmyr fortalte at kontroller av ekom-anlegg og selskaper er et prioritert område.  

– Selv om stadig flere som tilbyr slike installasjoner blir autorisert, er det fortsatt en del som driver ulovlig. Her følger vi opp med tiltak. Vår oppgave er å sørge for at liv, helse og verdier blir ivaretatt. 

Bekymret for elsikkerheten

Product Application Engineer Fredrik Aandal i Schneider Electric var én av deltakerne på konferansen.  

– Debatten gir grunn til flere spørsmål om elsikkerhetsarbeidet i Norge. Vi er bekymret for at manglende kontroller kan føre til brann, og i verste fall tap av liv og verdier. De siste årene har det vært flere branner i elbilladere og solcelleanlegg. Med stadig flere slike installasjoner, og bruk av ny teknologi som energilagring i batterier, er det fare for at det vil brenne enda mer. Dette krever enda bedre oppfølging og tilsyn fra myndighetene.  

– Samtidig er det mangel på ressurser og hjemmel til å føre grundig tilsyn av anlegg. Her har tilsynsmyndighetene, som resten av bransjen, utfordringer med å få nok kvalifisert personell.   

– Vår erfaring er at tilsyn stort sett blir gjennomført med en visuell kontroll og enkle målinger. Utstyr i avanserte anlegg blir ikke etterprøvd. Dette er ikke bra nok. 

Venter på avklaringer

– DSB og Nkom deler ansvaret for elsikkerheten i Norge. Selv om Nkom sier at kompetansemiljøet for elsikkerhet først og fremst er i DSB, er det langt ifra avklart hvem som har ansvaret for hva. Begge direktoratene etterlyser en tydeligere avklaring. I mellomtiden er det usikkerhet i bransjen.  

Solparkene kommer

Seniorrådgiver Ole Bjørn Warvik i Norconsult fastslo at solparker er et nytt potensielt marked for elinstallatørene. 

– I Norge er det planlagt mer enn 40 anlegg. Foreløpig har NVE fått 17 konsesjonssøknader. Anbud på Månå solkraftverk i Alvdal kommune og Kile solkraftverk i Sør-Fron kommune er lagt ut på Doffin. Energikommisjonen sin rapport om at Norge trenger mer energi i et mye raskere tempo, og at kostnadene med å bygge ut solkraft er redusert med 70 prosent siden 2010, vil nok føre til at flere vil satse på denne grønne energikilden.  

– Norge ligger langt etter Sverige og Danmark på dette området. Hovedgrunnen er at strømmen her i landet har vært billig. Slik er det ikke lenger. Nå lønner det seg å installere solceller. 

– Fra 2020 til 2022 er kapasitet i Norge nesten tredoblet fra drøyt 100 MW til nesten 300 MW. Til sammenligning er effekten i Danmark hittil i år økt med 300 MW. I Sverige ble det i fjor produsert 2 TWh solenergi. Her har det vært bygd bakkemonterte anlegg i flere år, med stadig flere og større prosjekter. 

Kan dele 1 000 kW

På konferansen kom avdelingsingeniør Ingvild G. Birkeland i NVE-RME med nyheten om at de som bor i borettslag kan dele på egenprodusert solenergi. Med samme gårds- og bruksnummer kan de fordele inntil 1 000 kW. 

Dette er Andreas Strømsheim-Aamodt, fagsjef næringspolitikk i Nelfo, glad for.  

– Her har myndighetene lyttet til bransjen. Dette vil utløse store investeringer, som er svært kjærkomment i en tid som er preget av energikrisen i Europa og høye strømpriser. 

– Plusskundeordningen gir strømkunder med solceller fritak for avgifter og nettleie på solstrømmen de bruker selv. Borettslag og sameier har hittil ikke fått være med på ordningen, fordi den krever at egenproduksjon og forbruk skal skje med samme strømmåler. Nye forskrifter fra Olje- og energidepartementet løser dette problemet. Fra 1. oktober i år kan alle delta i plusskundeordningen.  

Gjennomslag for Nelfo

– Vi har i mange år arbeidet for at sluttbrukerne skal få en mer aktiv rolle i strømmarkedet. Her har delingsløsninger for solstrøm vært et spesielt viktig mål. Vi er glade for at departementet har lyttet til våre innspill, og doblet størrelsen på anlegget i forhold til det opprinnelige forslaget.

Nelfo med pionerarbeid

Sjefingeniør Torleif Lian i Forsvarets forskningsinstitutt fremhevet at batteribranner skjer uten forvarsel med en eksplosiv utvikling, og voldsomme stikkflammer. 

– Temperaturen kan komme opp i 2 000 grader. Eksempelvis bulte hele bildekket etter at batterirommet på en ferge eksploderte i Sunnhordland. 

– Velg alltid kvalitetsbatterier. Kjøp aldri billigbatterier fra Kina, der det er lagt lite vekt på sikkerhet. Her er forskjellene enorme. Nøl aldri med å betale litt mer for kvalitet. 

– I boliger er det viktig å plassere litium-ion batteripakker riktig. Vi anbefaler sterkt å bruke Nelfo sin batteriveileder, som her har gjort et pionerarbeid. Dette er et svært nyttig verktøy, som beskriver hvordan slike installasjoner skal gjennomføres. 

– At kvalitetskravene til litium-ion batterier ikke er regulert kan øke sjansen for uønskede hendelser. Vi anbefaler eksempelvis ikke at boligeiere installerer brukte bilbatterier som batteribank for å spare strøm, slik det for en stund siden var et innslag på Dagsrevyen om. 

– Selv om gjenbruk av batterier er viktig, finnes det ingen pålitelige metoder for å verifisere at dette er sikkert nok. Et bilbatteri er også beregnet for helt andre belastninger enn et bufferbatteri. 

Batteripakker

Siden 2018 har Eco Stor utviklet teknologi for energilagring med gjenbruk av batterier fra elektriske kjøretøy. Selskapet har også vært med på å utvikle Nelfo sin batteriveileder, som er blitt en standard for installasjon av batterier i boliger. 

– I fjor leverte vi løsninger i Tyskland som tilsvarer 100 MWh. Her i landet har vi blant annet laget batteripakker til Engene Kraftstasjon på Sørlandet og «Skipet» i Bergen, på henholdsvis 1 MW og 150 kW. Vi er også i gang med å bygge en fabrikk for resirkulering av batterier i Moss, fortalte Sales- and Business Development Manager Leif Rønning i Eco Stor. 

– Hovedårsakene til at batterier brenner er produksjons- og designfeil, unormal eller feil bruk, dårlig lader/inverter og at  kvaliten på komponentene ikke god nok. Vi sjekker alt dette i batteriene vi bruker. 

AI tok installatørprøven

Deltakerne fikk også høre om hvor avansert AI eller KI (kunstig intelligens) er blitt. Her fortalte direktør for datasenterstrategi i Microsoft, Christopher Frenning, at han sammen med Nelfo har kjørt spørsmålene fra den siste installatørprøven gjennom chat GPT 4.  

– Jeg er imponert over hvor raskt og presist den svarte på spørsmålene. Å bruke AI på en effektiv og korrekt måte, og kvalitetssikre innholdet som kommer ut mot fakta, kan bli et eget fag. Jeg er ikke redd for at elektrikerne skal miste jobben på grunn av AI. De som blir utfordret av denne teknologien er de som går med dress, sier teknisk direktør Jon-Steinar S. Hanstad i Nelfo.    

Digitalisering endrer alt raskt

Adm. direktør Ove Guttormsen i Nelfo fastslo at digitaliseringen endrer alt rask. Han oppfordret deltakerne til å øke kompetanse på dette området.  

– At verdiskapningen blir flyttet fra byggeplassen til kontoret endrer måten å arbeide på. Om bransjen ikke tar tak i denne utviklingen, kan den bli utkonkurrert. Her er det viktig å lytte til kundene og deres behov.  

– Økt elektrifisering og et desentralisert kraftsystem gir enorme markedsmuligheter. Med tanke på at klimamålene krever enda mer elektrifisering, har elektrobransjen aldri vært så viktig. Her er den en premissleverandør. Digitaliseringen gjør det mulig å elektrifisere på en helt annen måte enn før. Rundt halvparten av Norge går på strøm. Her er det mye å gå på.  

– For å være konkurransedyktige må selskapene mestre denne utviklingen. Med sol, vind og batterier endrer kraftnettet seg i rasende fart. Dette krever ny kompetanse. Digitaliseringen skjer langs to akser. Den ene er produktene som blir solgt. Samtidig må selskapene være tilgjengelig digitalt.