På Norgestoppen i å ta inn lærlinger 

Forside

Elmagasinet.no,mobil-logo i toppen
Søk Personvern og informasjonskapsler Ansvarlig redaktør

På Norgestoppen i å ta inn lærlinger 

– Våre 150 medlemsbedrifter er blant de beste til å ta inn lærlinger. Dette viste de blant annet gjennom koronapandemien. Her tar de samfunnsansvar med å sikre rekrutteringen til elektrofaget, sier daglig leder Frank I. Guneriussen i Elektrofagenes opplæringskontor Buskerud (ELFOB).

SAMFERDSELS-ELEKTRO. Elektrofagenes opplæringskontor Buskerud og Viken fylkeskommune inviterte før sommeren i år læringer til befaring av Bragernestunnelen i Drammen. Dette er et av flere tiltak de gjennomfører for å øke interessen for elektriske installasjoner på samferdselsområdet Foto: Geir Danielsen, Viken fylkeskommune

– Med blant annet skolebesøk, tilrettelegging for praksisplasser og utdanningsmesser arbeider vi for å støtte medlemmene i dette arbeidet. Dette gjelder eksempelvis en årlig messe i Hallingdal, der vi inviterer 250 elever fra tre ungdomsskoler. For å skape interesse og nysgjerrighet hos disse forteller blant annet våre lærlinger om sine erfaringer med elektrofaget. 

450 lærlingkontrakter

På hovedkontoret på 900 m2 i Mjøndalen peker Guneriussen på en gruppe lærlinger som forbereder seg på å ta fagprøven.  

– Den skal de ta på en våre ti prøvestasjoner her på huset. Med avdeling også i Gol og på Hønefoss tilbyr vi lærlingkontrakter i automatisering, elektriker, energimontør, elektroreparatør, tavlemontør, telekommunikasjonsmontør og kulde- og varmepumpemontør i Buskerud, Viken, Vestfold-Telemark og Innlandet. For tiden har vi rundt 450 lærlingkontrakter. 

Flest elektrikere

– 80 prosent av lærlingene våre skal bli elektrikere. I fjor inngikk vi 188 nye kontrakter, som er litt flere enn i 2021 med 175. I år ser det ut til at vi passerer 200 nye lærlinger.  

– De må først gjennom et ukes introduksjonskurs, der vi blant annet tar opp tema som overgangen mellom skole og arbeidsliv, bruk av verktøy, arbeid i høyden, økonomi og HMS.  

– Elektrofag er populært i vårt område. Derfor er også rekrutteringsgrunnlaget stabilt. Samtidig er ungdommene flinke. I fjor gjennomførte vi 154 fagprøver, med ni stryk. 

Flere kvinner

– Vi er opptatt av å få flere jenter inn i faget. I dag har vi en andel på fem prosent. Selv om det har vært en liten vekst de siste årene, er dette for lite. I 2025 skal den være på sju prosent. For tiden kjører vi en kampanje på sosiale medier, der målsettingen er å informere jenter og deres foreldre om mulighetene i elektrofaget, sier Guneriussen, som trekker frem Brødrene Helgesen på Hønefoss som et medlem som har lykkes med å rekruttere kvinner. 

Skal øke interessen for samferdselsprosjekter

– Som en del av arbeidet vårt med å øke interessen for å arbeide med elektriske installasjoner på samferdselsområdet var 16 læringer tidligere i år på befaring i Bragernestunnelen i Drammen. Her samarbeider vi med Viken fylkeskommune.    

– Målsettingen er at de utdanner seg til dyktige elektrofagfolk som kan tilføre både kompetanse og arbeidskraft til å installere, drifte og vedlikeholde elektriske installasjoner på vei-, bro- og tunnelprosjekter. Befaringen ble fulgt opp med et dagskurs for lærlingene. 

Geir Danielsen, prosjektleder for oppgraderingen av Bragernestunnelen i Drammen i Viken fylkeskommune, fremhever at det er et stort behov for elektrofagfolk på dette området.    

– Med å vise frem litt av det vi driver med, håper vi å vekke interessen blant lærlingene. Opplæringen i elektrofagene er i stor grad rettet mot næring og privat sektor. På samferdselsområdet er det egne krav. Dette er kunnskap som får liten plass i elektrofagutdanningen. Derfor er samarbeidet med ELFOB så viktig for oss.    

Trives med fysisk arbeid

19 år gamle Iselin Tandberg og 26 år gamle Erlend Wetterhus er blant de som får opplæring hos ELFOB. Begge to er elektrikerlærlinger. Tandberg er ansatt i Set Elektro i Drammen. Wetterhus i Forenede Montører på Kongsberg. 

– Jeg valgte yrkesfag fordi jeg trives med fysisk arbeid. Det var etter prøvedagen på ungdomsskolen at jeg bestemte meg for å satse på elektrikerfaget. Det har jeg ikke angret på, sier Tandberg, som har vært lærling i 1 år. 

– Jeg har fått prøve meg på mange områder, som jeg har lært mye av. Jeg vil lære mest mulig, for å hjelpe kundene best mulig. Eksempelvis streiket ovnen på krematoriet i Drammen. Den måtte ordnes på timen. Å bidra her ga en god følelse. 

Tandberg, som forteller at det er to kvinnelige ansatte i Set Elektro, skryter av hyggelige kolleger. 

– Jeg oppfordrer andre kvinner til å satse på elektrofag. Her er det mye spennende å arbeide med. Etter fagprøven er planen å ta ingeniørutdanning.  

LÆREBEDRIFT. Daglig leder Frank I. Guneriussen i Elektrofagenes opplæringskontor Buskerud (ELFOB), læring Iselin Tandberg i Set Elektro i Drammen og læring Erlend Wetterhus i Forenede Montører på Kongsberg på hovedkontoret til ELFOB i Mjøndalen 
Industriautomatisering

Wetterhus, som har vært læring i to år, forteller at han etter videregående startet på en utdanning som ikke passet. 

– Nå er jeg på rett plass. På nyåret skal jeg ta fagprøven. Oppfølgingen både fra arbeidsgiver og ELFOB er meget bra. Her blir forholdene lagt godt til rette. 

Wetterhus, som er spesielt opptatt av industriautomatisering, liker å løse faglige utfordringer og lære mest mulig.  

– Her har jeg fått prøve meg på ulike installasjoner. Dette sammen med hyggelig kolleger, som skaper et godt arbeidsmiljø, gjør at jeg trives godt.  

– For tiden er det mange oppdrag der vi bytter kvikksølvholdige lysrør i kontorer og næringsbygg med LED. Her er det kjempetrykk med tanke på at det er forbudt å produsere slike lyskilder. Mange kunder installerer også styringssystemer, som reduserer energiforbruket ytterligere. 

Færre prosjekter å regne på

På spørsmål om markedsutviklingen i Buskerud, svarer Guneriussen at det er bra trykk. 

– Dette til tross for at hyttebyggingen, som er et viktig marked, er sterkt redusert. Vi frykter dette blir enda verre utover høsten. Også på andre områder er det færre prosjekter å regne på. Det er heller ikke signaler om at prosjekter som ble «lagt på is» under koronapandemien blir satt i gang. Medlemmene har tilpasset seg denne situasjonen. Det er ingen som har permittert ansatte. 

Les mer om følgende emner: