– Målsettingen er å rekruttere flere jenter til elektrobransjen, og bidra til at de som er i næringen blir. Dette håper vi å få til med å knytte sterke bånd, øke kompetansen på rettigheter og skape en trygg arene der medlemmene kan lufte tanker og stille spørsmål. 

– Planen er å gjennomføre to nettverkstreff i året. Vi har også en Facebook-gruppe, der medlemmene får muligheten til å bli bedre kjent, få informasjon, og dele erfaringer og frustrasjoner om eksempelvis trakassering og forståelse for kvinners behov.  

Dobøtte

– Siden 90-tallet har jeg vært i en mannsdominert bransje. Stort sett har jeg vært eneste kvinne der jeg har arbeidet. Selv om jeg alltid har trivdes, har det vært utfordringer. Her har jeg savnet en kvinnegruppe. 

Brendlien, som har teknisk fagskole og fagbrev som energimontør og elektriker, har både vært lystekniker, elektrofaglærer på videregående skole og arbeidet i grossistleddet. Med personlig erfaring har hun mange eksempler på dårlig tilrettelegging for kvinner. Eksempelvis byggeplasser der toalettet kun var en bøtte, skjermet med en svart søppelsekk som var hengt opp.  

– Arbeidstøy som ikke er tilpasset kvinner er et kjent problem. Selv om det finnes unisexklær, er det mest herreklær. Er de spesielt tilpasset kvinner, er det ofte kun én modell. Jenter med små hender finner ikke hansker som er små nok. De bruker også mindre masker og vernebriller enn menn.  

– Tilgjengelige og rene toaletter er også viktig. Det samme gjelder egne garderober. Dessuten trengs det gode løsninger ved graviditet og mammaperm. Arbeidsgiverne må sette seg inn i hva det betyr å ha kvinnelige ansatte, og hvordan deres behov kan løses. Selv om mange selskaper er flinke på dette området, er det fortsatt mye som kan gjøres bedre.

Mer og bedre informasjon

Elektriker Julie Grannes Øydegard i Høvik Elektro, som er en av medlemmene i gruppen, var usikker på hva hun skulle velge etter ungdomsskolen. Siden hun ikke ville satse på studiespesialisering, foreslo faren elektrikerfaget. Selv om hun ikke viste så mye om denne utdanningen søkte hun, og kom inn.  

– Jeg tror flere vil søke om skolene blir flinkere til å informere om yrkesfag. Ungdomsskoleelever må dessuten få mer tid til å sjekke forskjellige linjer. Da vi hadde åpen skole var det kun satt av to dager. 

– Det ville også hjelpe om skolene inviterte kvinnelige elektrikere til å fortelle om yrkeshverdagen sin, og alle mulighetene i elektrofaget. Her er det mange yrker å velge mellom. Dette vil gi unge jenter et bedre inntrykk av mannsdominerte yrker. 

– Elektrofaget er i kontinuerlig utvikling, samtidig som verden trenger strøm. For tiden er det mye snakk om at strømnettet er overbelastet. Her trengs det flere fagfolk for å produsere mer fornybar energi.  

Får lønn

–  For meg var det viktig at jeg fikk lønn mens jeg var lærling, og slapp studielån. Det gir muligheter til å komme tidligere inn på boligmarkedet. 

– Arbeidstøy er en utfordring. Eksempelvis er arbeidsbuksene ofte for lange. Her må jeg brette eller sy den opp. 

– Jeg har hørt om flere kvinner som har opplevd negative hendelser. Selv har jeg ikke det. De fleste jeg møter er positive til jenter i elektrofaget.  

Har opplevd hendelser

Elmagasinet har også snakket med to andre medlemmer i kvinnenettverk som vil være anonyme.  

Den ene forteller at hun arbeider både som elektriker og saksbehandler. I utgangspunktet skulle hun bli mekaniker. Helseutfordringer med kjemikalier gjorde at hun i stedet ble telekommunikasjonsmontør. 

– Jeg har alltid likt å skru og fikse saker, bruke hendene og være kreativ. Etter noen år i telebransjen tok jeg teknisk fagskole med fordypning i elkraft. Siden jeg var den eneste i klassen som ikke var elektriker, bestemte jeg meg for å ta dette fagbrevet også. Med det fikk jeg mer grunnkunnskap om elektro. Jeg har også bestått installatørprøven. 

På spørsmål om utfordringer for kvinner i elektrobransjen, nevner hun blant annet arbeidsklær og skotøy, spesielle behov ved graviditet, hygienefasiliteter ved menstruasjon og gode garderobemuligheter. 

– Det kan også være nedlatende holdninger, ugunstig favorisering eller seksualisert objektivisering av kvinner. Dette har jeg opplevd både på skolen, og i jobbsammenheng. Her er det viktig å arbeide med holdningsskapende endringer.  

Fleksibel arbeidstid

Det andre gruppemedlemmet forteller at motivet for å bli elektriker blant annet var en godt betalt jobb.   

– Jeg liker å arbeide med verktøy, være fysisk og selvstendig med å kjøre servicebil.  

På spørsmål om hvordan elektrofaget kan bli mer attraktivt for kvinner, svarer hun at en mer fleksibel arbeidstid kan være en løsning.  

– Gjerne mulighet for sekstimers dag. Å arbeide som elektriker er dårlig tilpasset eneansvar for barn, som må bringes og hentes til barnehage og skole. Dessuten kan ammepause være et behov som ikke er godt nok ivaretatt. 

– Samtidig er utvalget på arbeidstøy for dårlig. Når jeg må bruke herremodell blir passformen feil. 

Verdiskaping

Brendlien sier at kvinnenettverene også kan være en ressurs for elektrobransjen når rammene skal legges for kultur og tiltak som kan sikre kompetanse, rekruttering og verdiskaping. 

– Vi er svært glade for samarbeidet vi har med tillitsvalgt Liv Synnøve Aurland i Eltel, elektriker og tillitsvalgt Kristine Jensen Wendt i Caverion og heismontør og tillitsvalgt Ingrid Overholt i Kone. 

Brendlien fremhever også NHO-prosjektet «Jenter og teknologi», som er et nasjonalt rekrutteringsprosjekt der målsettingen er å få flere kvinner til å satse på teknologi.  

– De kjører arrangementer over hele landet for jenter i 9-10. klasse. 

Tips for å rekruttere flere elektrokvinner

God kommunikasjon: Sikre åpen, tydelig og regelmessig kommunikasjon mellom ledelsen og de ansatte. Dette kan være møter, nyhetsbrev og åpen dør-politikk.  

Fysisk arbeidsmiljø: Sørg for ergonomisk riktige arbeidsplasser, god belysning og ventilasjon, og et rent og ryddig arbeidsmiljø. 

Svangerskap: God tilrettelegging ved alle jobbrelaterte aspekter av svangerskap.   

Garderobeforhold: Gode garderobeforhold i kjønnsdelte garderober som er rene, låsbare og funksjonelle. 

Sosiale aktiviteter: Teambuilding, firmafester og felleslunsjer bidrar til å styrke samholdet hos de ansatte. 

Helsefremmende tiltak: Tilby treningstilbud, bedriftshelsetjeneste, sunn mat i kantinen, og oppfordre til fysisk aktivitet i arbeidstiden.  

Kompetanseutvikling: Gi ansatte muligheter til å ta videreutdanning, kurs og opplæring som kan øke kompetansen deres. 

Støtte ved stress og psykiske utfordringer: Tilby støtteordninger som bedriftspsykolog, stressmestringskurs og en generelt støttende arbeidskultur.  

Rettferdighet og likestilling: Sikre en rettferdig behandling av alle ansatte uavhengig av kjønn, alder, etnisitet og seksuell orientering. Dette gjelder også å håndheve nulltoleranse mot diskriminering og trakassering.