De viktigste årsakene til bedringen her i landet er oppgraderinger i vannkraft på 4 GW, og en bedre metode for beregning av effektforbruk. 

 – Dette er en mer positiv utvikling enn vi la frem i 2022. De planlagte effektoppgraderingene bidrar til at effektbalansen utvikler seg mindre negativt enn den ellers ville gjort. Det gjøres også viktige forbedringer i balansemarkeder og systemdrift, slik at disse er bedre tilpasset et mer væravhengig kraftsystem i fremtiden, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.  

– Samtidig observerer vi at økt elektrifisering og høyere andel væravhengig kraftproduksjon fører til at den nordiske effektbalansen kan bli sterkt svekket frem mot og etter 2030 i perioder med kulde og lite vind.  

Rapporten “Norsk og nordisk effektbalanse mot 2035”, som vurderer om det er nok produksjon til å dekke det høyeste kraftforbruket i perioder med lav magasinfylling og lite vind, er en oppfølging av rapporten “Norsk og nordisk effektbalanse fram mot 2030” fra 2022.