– Det brukes svært mye lys i Norge. Langs veier, i kontorbygg, hyttefelt og parker står det på døgnet rundt. Feil bruk er en usynlig fiende for naturmangfold og mennesker. 

Ikke naturorientert

Jurist Erling Fjeldaas i Statens vegvesen fortalte at de har startet flere prosjekter, der målsettingen er å redusere lysforurensingen. 

– 30 prosent av veinettet i Norge er belyst. Selv om dette er strengt regulert, er den ikke naturorientert. Dagens belysning tar ikke spesielt hensyn i rurale, sårbare områder. 

– Her ligger Norge ti år bak andre land. Mange mener noe om lys. Her må folk opplyses. På politisk nivå trengs et interdepartementalt samarbeid 

Vage retningslinjer

Erlend Lillelien, Senior Lighting Designer i Asplan Viak, prosjekterer belysningen i det nye regjeringskvartalet i Oslo.  

– Byrommet rundt regjeringsbyggene skal være mest mulig åpent for befolkningen, som skal føle seg trygge her. Området skal i ganske stor grad belyses av spill-lys fra bygningene. Alle armaturene er styrbare, slik at nattlyset kan være på et minimumsnivå.  

– Mens det her i landet er vage retningslinjer for belysning, er det i resten av Europa fastsatt grenseverdier. Dette må det også bli i Norge.  

Lillelien fortalte dessuten at naboen har installert en bevegelsesstyrt lyskaster over garasjeporten.  

– Hver gang det er bevegelse i området, sender den et kraftig og blendende lys ut i veien som går forbi. Det gjør lyset trafikkfarlig.  

– På byggeplasser er det mange tilsvarende eksempler. En kraftig lyskaster settes i senter, som lyser opp mye mer enn selve plassen. Dette burde være forbudt.  

– For utebelysning er det et problem at billige LED-lyskilder blir montert, uten å tenke på retting av lyset og risiko for blending. Siden prisforskjellen er liten, blir de kraftigste lyskildene brukt. Dette gjør det enda verre.  

– I hytteområder er det mye lys. At ute- og fasadearmaturene lyser ned kan bidra til å redusere lysforurensingen. 

Stress og død for dyr

Truls Gulowsen, styreleder i Naturvernforbundet, pekte spesielt på belysningen i hyttefelt.  

– Her står lyset ofte på hele døgnet. Dette er problematisk for dyrelivet. Insekter trekkes mot lys, samtidig som fugler og dyr endrer oppførsel. For dyrene fører denne lysforurensingen i ytterste konsekvens til stress og død. Dermed blir dette et ekstrainngrep i naturen, i tillegg til selve utbyggingen av området.  

– Dette er unødvendig. Heldigvis har noen hyttefelt vedtatt at eierne skal slå av lyset når de ikke er der. Her trengs det klare regler.

Bevisstgjøring

Adm. direktør Svein Ove Sunde i Multilux mente mange er for lite bevisste på lysbruken. 

– Med styring trenger ikke lyset å stå på hele natten. Selv om dette koster litt, betaler det seg fort tilbake. Jeg tror det er få som tenker over de negative konsekvensene av å bruke for mye og feil belysning.  

– Øvre Pasvik er det eneste Dark Sky-området i Norge. Vi må bruke kunnskapen og teknologien vi har for å unngå lysforurensing. Utfordringen er anbudsdokumenter som kun vektlegger innkjøpspris fremfor livsløpspris for belysningen. Her blir det ikke tatt hensyn til natur og miljø.  

Tverrfaglighet. Forsker Helga Iselin Wåseth fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ønsker tydeligere krav fra myndighetene. 

– Det trengs lover, bevisstgjøring og tverrfaglig samarbeid. Biologer og lysdesignere må samarbeide i planleggingen av lysanlegg.  

Selv om stortingsrepresentant Mani Hussaini fra Ap var usikker på behovet for lovbestemmelser, vil han ha temaet inn i partiprogrammene.  

– Vi diskuterer gjerne hvordan lysforurensing kan reduseres. Her trenger vi en samfunnssamtale om lys. Jeg tror mange ikke er klar over disse problemene.  

Lys-skam

Ordfører Irene Heng Lauvsnes i Strand kommune mente at et lovverk kunne tas inn i Plan- og bygningsloven.  

– Staten må bli bedre på dette området, og gå foran med gode eksempler.  

I oppsummeringen av arrangementet sa Thorendahl at for mye bruk av lys bør kalles «lys-skam».