Teknisk direktør Jon-Steinar Sjøvik Hanstad i NHO Elektro sier at dette kan true den elektrifiserte og digitale infrastrukturen i Norge.   

– Med denne utviklingen får elsikkerhet en mye viktigere rolle for totalberedskapen i Norge. For å forebygge uønskede hendelser er det viktigere enn noen gang å sørge for sikker strømforsyning, slik at anleggene er oppe hele døgnet.  

– Den teknologiske utviklingen går raskt med blant annet smarthus og -bygninger, smarte nett, Off-grid, mikronett, V2G, V2H, V2L, IoT, kunstig intelligens (KI) og lokal solenergiproduksjon som blir lagret på batterier. Alt dette blir koblet på nettet, som gjør installasjonene mer sårbare. Stabil strømtilførsel og tilgang på internett må sikres i både normaltilstand, kriser og krig.  

– Med den raske teknologiutviklingen må forvaltningen ha rammer for å fange opp og håndtere endringer. Dette krever at elsikkerhetsarbeidet organiseres i et eget direktorat, som vil gi en effektiv og helhetlig forvaltning.  

– Oppmerksomheten må rettes mer på hendelser bak målerne hos eierne av elektriske anlegg. Det hjelper lite med stabil høyspenningsforsyning om installasjonene ikke fungerer. Dette kan være en sikkerhetsrisiko for overliggende nett.   

Krevende samhandling

Elsikkerhetsdelen av konferansen ble avsluttet med en paneldebatt med næringspolitisk direktør Tore Strandskog i NHO Elektro, spesialrådgiver Tore Bringsvær i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), seksjonssjef Jan Erik Holst i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og teknisk direktør Jon-Steinar Sjøvik Hanstad i NHO Elektro. 

Strandskog innledet debatten med å fortelle om stortingsmeldingen «Samfunnssikkerhet i en usikker verden», som kom for tre år siden.  

– Her har det skjedd svært lite. I et møte med Justisdepartementet spurte vi hvordan den skal følges opp. Dette har vi ennå ikke fått tilbakemelding på, sa Strandskog, som ville ha svar på hva som skjer. 

Holst svarte at både DSB, Nkom, Sjøfartsdirektoratet, NVE, NVE-REM, Direktoratet for byggkvalitet, Miljødirektoratet, NEK, DLE, Luftfartstilsynet, Statens vegvesen, Havvindtilsynet, Statens jernbanetilsyn, Arbeidstilsynet, Kystverket, Helsetilsynet og Statens legemiddelverk er involvert i elsikkerhetsarbeidet.  

– Dette gjør prosessen krevende. Vi samarbeider for å håndtere lovverket, og diskuterer klargjøring av ansvarsforhold. Blant annet er Nkom i gang med å overføre noen av sine elsikkerhetsoppgaver til oss.  

460 000 eltilsyn

På spørsmål om myndighetene prioriterer elsikkerhetsarbeidet høyt nok, fortalte Holst at det hvert år blir gjennomført rundt 460 000 eltilsyn.  

– Dessuten får vi 4 000 henvendelser både fra privatpersoner og fagfolk som gjelder elsikkerhetsproblematikk, og behandler 3 000 søknader fra utenlandske elektrofagfolk som vil arbeide i Norge.  

Strandskog fastslo at DLE-ene er viktige for å opprettholde et høyt elsikkerhetsnivå.  

– Her er det ulik praksis på hvordan de gjennomfører dette arbeidet. Hvordan skal DSB sørge for at dette blir mer samordnet?  

Holst forklarte at det blir gjort med den årlige instruksen, som er retningsgivende for hvilke oppgaver de skal prioritere.   

– En viktig målsetting her er å øke elsikkerhetsnivået.  

Eget direktorat

Sjøvik Hanstad oppsummerte debatten med at myndighetene må prioritere elsikkerheten høyere. 

– Her er det viktig å se på kompleksiteten på den kritiske infrastrukturen. Uten strøm slutter den å virke. Dette krever et eget elsikkerhetsdirektorat.   

Lei av å få kjeft

Hverken adm. direktør Tore Bakke i Bravida Norge, adm. direktør Knut Gaaserud i Caverion Norge, Stine Undrum, direktør for store prosjekter og infrastruktur i OneCo, eller byggherredirektør Marius Tunstad i Statsbygg vil ha konflikter i prosjektmarkedet.  

Caverion trekker seg ut av dette segmentet i Norge. Avdelingene som håndterer store og komplekse oppdrag, blir enten omorganisert eller avviklet. Hovedsatsingsområdet er vekst på service og vedlikehold av bygg og anlegg, som utgjør mer enn 80 prosent av virksomheten. Målsettingen er å vokse på totaltekniske servicetjenester, digitalisering, energibesparende løsninger, lading og infrastruktur.  

– Livet er for kort til å krangle og få kjeft. Vi har prøvd lenge og iverksatt tiltak for å få lønnsomhet i prosjektmarkedet, uten å lykkes. Det hjelper heller ikke at tekniske entreprenører ofte er nederst i verdikjeden. Konfliktene har også ført til at dyktige ansatte har sluttet, og søkt seg til andre bransjer. Slik skal vi ikke ha det, sa Gaaserud. 

– Selv om dette dessverre medfører nedbemanning, har vi en god følelse med denne beslutningen. Heller enn å bruke mye tid og store ressurser på eventuelle konflikter, er det mye mer motiverende å arbeide med det som er morsomt og lønnsomt.   

Mer selektive. Også adm. direktør Tore Bakke i Bravida Norge opplyste at de er mer selektive med hvilke prosjekter selskapet går inn i.  

– Lønnsomhet blir prioritert foran volum. Det er vi nødt til med tanke på at prosjektmarkedet utgjør rundt tre milliarder kroner av omsetningen vår. Derfor gjennomfører vi grundige undersøkelser før vi legger inn et anbud. Selv om det som regel går bra, er det flere eksempler på det motsatte. 

– Vi har positive erfaringer med samspillskontrakter, der vi blir sidestilt med alle aktørene i et prosjekt. Dette har redusert konfliktnivået, sa Bakke, som oppfordret deltakerne til å høre en episode i Elektropodden som tar opp problemstillinger rundt konflikter i prosjektmarkedet. 

Milliardprosjekter

Stine Undrum, direktør for store prosjekter og infrastruktur i OneCo, fortalte om erfaringene med samspillskontrakten på Livvitenskapsbygget på mer enn 100 000 m2 i Oslo, som har en prislapp på 13 milliarder kroner. 

– Samspillet startet i 2023. Felles målsetting, risikodempende tiltak, mer konstandsbevisste deltakere, større trykk på forbedringsprosesser, bedre samarbeid og økt forståelse for hverandres perspektiv, har gitt økt forutsigbarhet, færre konflikter og et bedre prosjekt. 

– Vi har positive erfaringer med slike kontrakter. Heller enn å få oppdraget med å installere ferdige løsninger, vil vi bruke kompetansen vår til å foreslå optimale systemer tilpasset hvert enkelt prosjekt. 

– Vi er også i gang med en samspillskontrakt om ny vannforsyning til Oslo kommune, med en kostnadsramme på 27 milliarder kroner. En annen gjelder ombygging av åtte stasjoner i Oslo i regi av Bane Nor. 

Samspillsstandard

Byggherredirektør Marius Tunstad i Statsbygg opplyste at de forvalter rundt 3,5 millioner m2 bygg. 

– Flere av våre bygninger er milliardprosjekter. Her bruker vi samspillskontrakter. Det siste store bygget vi gjennomførte uten dette var det nye Nasjonalmuseet i Oslo. 

– Med utgangspunkt i mange års erfaring med samspillskontrakter, og innspill fra bransjen har vi laget «Samspillsboka». Bransjen mangler en standardisert metode for hvordan dette skal gjøres. Vi håper at boken kan være et konstruktivt bidrag til å etablere omforente forventninger til samspill. 

– Vi er opptatt av å få til de beste byggeprosjektene, og sikre at vi leverer på både kvalitet, kostnad og tid. Her er samspill viktig for å lykkes. 

– Konflikter er misbruk av både tid og penger, sa Tunstad, som oppfordret aktørene i byggebransjen til enda bedre samarbeid. 

Anbefaler utenrettslig mekling

Flere statlige byggherrer, entreprenører, EBA, MEF, NHO Elektro, RIF og Arkitektbedriftene har etablert Norsk Meklingssenter for å tilby utenomrettslig mekling ved konflikter. 

– Vi anbefaler å forebygge og håndtere konflikter og tvister utenfor rettsapparatet. Her er det et stort potensial for å løse saker billigere, raskere og mer skreddersydd. De fleste som velger denne måten å forhandle på blir enige, sa Karin Kaasen, Director Contract Management i Dovre Group Consulting og sertifisert megler i Norsk Meklingssenter. 

– Slike prosesser tar utgangspunkt i partene sine interesser. Dessuten kan relasjoner ivaretas bedre her enn i en domstol. Vår erfaring er at partene er fornøyde med meklingsresultatet.  

Ingen økonomisk krise

Harald Lid, direktør økonomi og organisasjon i NHO Elektro, fastslo at til tross for tøffere tider er det ingen økonomisk krise i elektronæringen. 

– I fjor gikk ifølge Statistisk Sentralbyrå 40 selskaper som utfører elinstallasjoner konkurs. Hittil i år har 37 virksomheter lagt ned virksomheten. Dette viser at trykket i markedet holder seg oppe.  

– Lønnsomhetsundersøkelsen 2023 dokumenterer at flesteparten av medlemmene driver lønnsomt. Mens en fjerdedel og halvparten hadde et driftsresultat på henholdsvis 15 og 6,5 prosent, fikk en fjerdepart et driftsresultat på -1,9 prosent. 

– Det som kjennetegner de mest lønnsomme selskapene er blant annet at de har høyere omsetning, er flinke selgere og raske til å omstille seg til nye forretningsmuligheter og fakturere for å få inn penger, bruker dataløsninger i driften, unngår ulønnsomme prosjekter, reduserer sløsing, er mer produktive og har motiverte ansatte.  

Sjekk kontrakten

– Det kan tyde på at noen elinstallatører inngår kontrakter som er for store i forhold til omsetningen, som blant annet kan føre til konflikter og store tap. Med byggherrer eller totalentreprenører som ofte gjør endringer i standardkontraktene, kan det bli vanskelig å få betalt for konsekvenser av eksempelvis hoppeplikt. Her må de være bevist på hva de skriver under på. Vi anbefaler medlemmene å bruke NHO Elektro sine juridiske tjenester.

90 milliarder

– I fjor var omsetningen i elektro- og automatiseringsbransjen på rundt 90 milliarder kroner. Av dette er bygg størst med 40 milliarder. Deretter kommer skip og plattformer med 14,5, ekom med 13, industri med 10,9, andre anlegg med 6,3, og kraft/energianlegg med 4,4 milliarder. 

– Sammenlignet med samme periode i fjor er virksomheten hittil i år på bygg- og ROT-markedet for yrkesbygg redusert med henholdsvis 29,7 og 26,7 prosent. Samtidig er omsetningen på anlegg og industri økt med 4,5 og 3,4 prosent. 

Lid fremhevet at kunstig intelligens åpner nye muligheter. 

– Her er det viktig å ta i bruk den nye teknologien, som gir konkurransefortrinn. Dette toget er i ferd med å gå. Sørg for å være med på A-laget.