– Her er regelverket skjerpet, med tydeligere krav til kartlegging, opplæring og gjennomføring av asbestarbeid, og en strengere grenseverdi for asbestfibre i arbeidsatmos­færen.

– NHO Elektro er opptatt av å øke kompetansen hos medlemmene på dette området, blant annet med nettkurset «Håndtering av asbest i et byggeprosjekt». Dessuten har Elflix Ute laget et kurs om hvordan elektrikere skal identifisere, vurdere risiko og håndtere asbest på en trygg måte. Det er også laget en episode av Elektropodden som tar opp denne problematikken.

Usynlig

– Asbest ble tatt i bruk i stor skala tidlig på 1900-tallet. Storhetstiden var etter andre verdenskrig frem til forbudet i 1985. At det blant annet var brannsikkert, varme­isolerende, slitesterkt og rimelig var egenskaper byggebransjen ønsket seg.

– Stoffet blir blant annet brukt i bygningsplater i tak og vegger, gulvbelegg, lim, fugemasse, ventilasjonskanaler, rørisolasjon og enkelte elektriske installasjoner.

– I noen rehabiliterte bygg er asbest kapslet inn bak gipsplater og nye overflater. Dette gjør at stoffet ofte er usynlig. Det kan være skjult bak veggen der elektrikerne skal bore for å trekke nye kabler eller montere utstyr. I det nye regelverket er det presisert at det ikke er tillatt å bygge inn asbestholdig materiale.

Farlig når det forstyrres

Remo fremhever at problemet med asbest oppstår når det blir bearbeidet.

– Boring, saging, sliping eller rivning kan frigjøre mikroskopiske fibre som ved innånding kan føre til alvorlige sykdommer som asbestose, lungehinnekreft og lungekreft. Disse utvikler seg ofte 20-40 år etter eksponering. Mange av dagens asbestrelaterte dødsfall skyldes arbeid som ble utført lenge før totalforbudet. Her er det fare for en ny bølge, om de som rehabiliterer eldre bygg ikke har god nok kunnskap.

– Arbeidstilsynet regner elektrikere som særlig utsatt. I bygg oppført før 1985 bør asbest alltid være en del av risikovurderingen. Dette gjelder særlig ved boring i vegger og himlinger, arbeid i sjakter og tekniske rom, utskifting av gamle installasjoner og rehabilitering av eldre bygg.

– Er det mistanke om asbest skal arbeidet stanses. Elektrikerne skal ikke åpne konstruksjoner, eller forsøke å avklare dette selv. Fjerning av stoffet er strengt regulert. Dette skal kun utføres av selskaper med tillatelse fra Arbeidstilsynet.

– I noen tilfeller kan det være aktuelt å ta en prøve for laboratorieanalyse, eksempelvis en enkel teipprøve av støv eller overflater før arbeidet starter.

Kunnskapsgap

– Flere rapporter peker på at unge arbeidstakere og lærlinger har betydelig mindre kunnskap om asbest enn eldre fagfolk. Etter forbudet i 1985 er det lagt liten vekt på asbest i utdanningen av nye håndverkere.

– Arbeidstilsynet fremhever at mange unge ikke vet hva stoffet er, hvor det kan forekomme, eller hva de skal gjøre ved mistanke. Dette øker risikoen for ubevisst eksponering, særlig i rehabiliteringsprosjekter der tidspress og mangelfull kartlegging kan føre til feilvurderinger. Her har Elskolen et tilbud for lærlinger i elektrofag som kan brukes i opplæringen.

Kunnskap er beste vern

– Asbestproblematikken vil øke i takt med mer rehabilitering av eldre bygg. For å unngå en ny bølge av asbestrelaterte sykdommer må kunnskapen styrkes, særlig blant unge. Både selskapene og bransjen må ta et tydelig ansvar for opplæring, og etablere gode rutiner for risiko­vurdering.