– Her satte vi søkelyset på hvordan det er å være elektrokvinne i 2026. Målsettingen er nettverksbygging, og erfarings- og informasjonsdeling. Samtidig skal vi bidra til at de fortsetter i yrket og bransjen, sier organisasjonsmedarbeider Kristine J. Wendt i Elektromontørenes Forening (EMK).

Fagkonsulent Monica Brendlien ved Opplæringskontoret for elektrofag Oslo og omegn er leid inn av NHO Elektro Oslo og omegn for blant annet å synliggjøre elektrofaget mot ungdomsskoler og videregående skoler.

– Med prosjektet «Jenter i Elektro Oslo og Omegn» arbeider vi med å bygge kvinnenettverk. Vi legger stor vekt på å skape samhold, og bidra til at flere jenter både velger elektro og blir i bransjen, sier Brendlien.

– Hvert år arrangerer vi jentetreff, med faglig oppdatering og sosialt samvær. Vi har også en lukket Facebook-gruppe med mer enn 200 medlemmer. Dette er en viktig arena for erfaringsutveksling, støtte og nettverksbygging. Dessuten deler jentene glimt fra arbeidshverdagen sin på sosiale medier, blant annet på TikTok (jenterielektro) og Instagram (jenterielektro.oslo-omegn).

Det andre nettverket «Elektromontørkvinnene Oslo og Akershus» er organisert som et utvalg i Elektromontørenes Forening Oslo og Akershus.

Mer mangfold

Blant foredragsholderne på konferansen var forbundssekretær Heidi Lie i EL og IT Forbundet. Hun informerte om MIE-nettverket, som arbeider for mer mangfold i elektrobransjen.

– Hver enkelt representerer et mangfold de må bruke positivt for å arbeide smartere, og se nye løsninger. Dette gir verdiskaping på flere plan. Flere kvinner i elektrobransjen vil også skape mer mangfold. Her må tempoet opp. Kun 4,1 prosent av elektrofagfolkene i Norge er kvinner. Andelen bør være på 20 prosent for at næringen skal være «normalisert».

– Det er viktig å ha kvinnenettverk. Her ser jentene at de ikke er alene. Å møte andre som arbeider med det samme, gir samhold og trygghet for at de har valgt riktig yrke.

Monica Derbakk, leder av Utviklingsavdelingen i EL og IT Forbundet, pekte på at det er bred politisk enighet om at kjønnsdelingen i yrkesfagene er en utfordring.

– Målsettingen til regjeringen er å redusere denne. Her tar verken fylkeskommunene eller de videregående skolene ansvar. LO og flere forbund har arbeidet lenge for å gjøre noe. Nasjonalt senter for yrkesfag kan bli en nasjonal pådriver i arbeidet med likestillingsutfordringer, mangfoldsarbeid og utdanningsvalg i fag- og yrkesopplæringen.

Personlig økonomi

Forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen i Sparebank 1 Nord-Norge påpekte at kunnskap og oversikt over egen økonomi gir både trygghet, flere muligheter og større frihet.

– Vår fysiske og psykiske helse avhenger av hvordan vi opplever økonomien vår. Vi snakker for lite om at dårlige økonomivalg kan få alvorlige konsekvenser for liv og helse.

Alle bør ha et forhold til eget forbruk, og hvor mye som brukes på reiser, ferie, møbler, interiør, klær og sko.

For få jenter

Tema for Svein Harald Larsen, fagsjef utdanning i NHO Elektro, var et forskningsprosjekt som kartlegger karriereveier fagarbeidere tar, og hvordan dette henger sammen med utviklingstrekk i arbeidsmarkedet. Her skal også strukturelle forhold i bransjen, som krav til sertifiseringer, tydelige karriere­stiger og spesialisering, og hvordan yrkesidentitet og status påvirker valg, løftes frem.

– Elever som velger elektrofag har ofte høyere karakterer fra grunnskolen enn i andre yrkesfag. Dette tyder på at mange har ambisjoner om videreutdanning.

Larsen tok også opp utviklingen i kvinneandelen, og søkingen til utdanningsprogrammet elektro og datateknologi.

– I flere fylkeskommuner har kvinneandelen økt fra rundt fem prosent i 2015, til rundt ti prosent i 2026. Ifølge Utdanningsdirektoratet har tekniske yrkesfag en kvinneandel på mindre enn 15 prosent. Selv om flere velger teknologi i høyere utdanning, er det langt fra kjønnsbalanse.

– Åtte av ti gutter og ni av ti jenter får lærekontrakt i utdanningsprogrammet elektro og datateknologi. Forskning fra SSB viser at tidlig påvirkning, rollemodeller og informasjon om karrieremuligheter er viktige faktorer for utdanningsvalg.

– For å øke kvinneandelen må innsatsen rettes mot grunn- og ungdomsskolen. Her er potensialet stort. Utdanningsprogrammet elektro og datateknologi, som kombinerer høy etterspørsel i arbeidsmarkedet med gode karrieremuligheter, kan bli en nøkkelarena for å styrke både likestilling og kompetansetilgang.

Mer synlig i skoleverket

Elektriker Elisabeth Bye (25) i Elektro Fiber i Lørenskog var en av deltakerne på konferansen.

– Slike møteplasser gir mulighet til å bli kjent med nye mennesker, bygge nettverk, og skape stolthet for yrket. Flere jenter må få se hva faget innebærer, og mulighetene det gir. Det trengs også flere kvinnelige rollemodeller, som bryter fordommer om bransjen. Dessuten er det viktig med gode og inkluderende arbeidsmiljøer, slik at kvinner både velger elektro og blir i faget.

Elektriker Anja Lemoen Jacobsen (20) i Oslo Elektriske tok fagbrev i februar i år.

– Kvinnekonferansen er et meget bra initiativ. Her blir det tatt opp viktige tema som kanskje er litt vanskelig å snakke om, som kvinnehelse og økonomi.

– Elektroselskapene må bli flinkere til å bruke ungdomskoler og videregående skoler i rekrutteringsarbeidet. Her kan vi fortelle om våre opplevelser og erfaringer.

– De som velger elektrofag kommer tidlig inn i jobbmarkedet, tjener penger fra start, og har ingen studiegjeld. Dessuten er det mange muligheter for videreutdanning. Elektrobransjen er superspennede, varierende og med mange yrkesvalg.

Elektriker Bailey Bergan (20) i Ingeniør Ivar Pettersen i Drammen skryter av konferansen.

– Her var det mye bra. Alt fra leverandørforedrag, til morsomme sosiale aktiviteter. Jeg lærte mye nytt om ulike produkter. Dessuten var det tid til å dele erfaringer. Slike møteplasser er viktig for samholdet. Her ser vi at vi ikke er alene.

På spørsmål om forslag til hvordan få flere kvinner i elektrobransjen, svarer Bergan at mangfoldet må synliggjøres.

– Her må selskapene sørge for at kvinner føler seg inkludert, eksempelvis med riktig arbeidstøy, verneutstyr og et godt arbeidsmiljø.

Togelektriker Maja Hayes (21) i Sporveien i Oslo sier det er inspirerende å møte så mange elektrojenter.

– Med få kvinner i min avdeling, er det nyttig å dele erfaringer med andre jenter. Konferansen var både engasjerende og faglig god.

– Jeg likte godt innlegget om privat økonomi. Med høy rente og økte levekostnader, er det viktig å ha kunnskap om egen økonomi. Dessuten var gruppearbeidet, der vi fikk mulighet til å dele erfaringer fra arbeidslivet, lærerikt og motiverende.

Hennes råd for å rekruttere flere kvinner, er at bransjen må bli mer synlig i skoleverket.

– Mange unge har lite kunnskap om yrkesfag, og mulighetene som finnes. For at kvinner skal bli i bransjen, er det viktig med et godt arbeidsmiljø og tilrettelegging. Her kan en arbeids­hverdag som ivaretar helsen, bidra til at flere blir lenger i yrket.