– Behovet for datasentre vokser globalt, samtidig som det internasjonale energibyrået anslår at strømforbruket i datasentre kan mer enn dobles fra 460 TWh i 2022 til inntil 1 000 TWh innen 2026. En stor del av økningen skyldes KI-teknologi, som har et høyt energibehov. Et enkelt KI-generert bilde kan eksempelvis bruke like mye strøm som å lade en mobiltelefon. 

– Selv om det er enkelt å rette oppmerksomheten på det høye energibehovet til datasentre, er det en stor utfordring å unngå at veksten overbelaster energinettet, og samtidig sikre nok tilgang på grønn energi fra kraftprodusentene. 

– EU sitt krav om 42,5 prosent fornybar energi gir en tydelig retning. Spørsmålet er om dette er nok. Mange land greier ikke å bygge ut grønn energi raskt nok til å holde følge med det digitale kraftbehovet. I Irland og Nederland har datasentre lagt så mye press på kraftnettet at videre utvikling er satt på pause. 

– Med stabil tilgang på fornybar energi og gunstige klimaforhold, er Norge sammen med sine nordiske naboer en attraktiv destinasjon for datasentre. Her bidrar også sistnevnte til det grønne skiftet med investeringer i kraftkjøpsavtaler (PPA), batterilagring og teknologi for etterspørselsstyring, som styrker nettstabiliteten. 

– Til tross for dette er det behov for en bredere tilnærming. Bransjen har lenge hatt oppmerksomhet på energieffektivitet. Ofte definert som PUE (power usage effectiveness), som måler hvor effektivt et datasenter bruker energi. Denne metoden gir et for snevert bilde. 

– For å bli reelle pådrivere i det grønne skiftet, må datasentre i større grad vektlegge bruken av fornybar kraft i driften. Dette er det norske energisystemet sin store utfordring. 

Krever politisk støtte

– Selv om bransjen kan gjøre mye er politisk støtte avgjørende. Det kreves større investeringer i grønn energi, raskere utvikling av fornybar kraftproduksjon, og oppgraderinger i strømnettet for å møte den økende etterspørselen.  

Helsingeng fremhever at regjeringen må ta tydeligere grep. 

– Insentiver for lokal og bærekraftig kraftproduksjon er nøkkelen til å sikre energiforsyningen. Samtidig må myndighetene arbeide tettere med bransjen for å få raskere integrering av grønn kraft. 

– Utviklingen viser at datasentrene sin rolle i energisystemet er todelt. De er både en utfordring, og en del av løsningen. Uten rask handling kan det økte energibehovet få alvorlige konsekvenser for både næringen og økonomien. 

– Med å kombinere innovasjon, politikk og grønn energi kan datasentrene bli en ressurs for en bærekraftig fremtid, snarere enn en belastning. Norge står ved et veiskille. Hvordan landet takler balansen mellom økende digitalisering og bærekraft, er avgjørende for fremtidens energisystem.