– Dette gir kortsiktige og langsiktige endringer i samfunnet, som igjen påvirker elektrobransjen og dens kunder.

Vær forberedt

– Før ble «preppere» sett på som raringer. De ble ledd av når de viste frem det de lagrer hjemme. Nå vil Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at alle skal sørge for at de har mat, primus, vann og DAB-radio klar for en krisesituasjon som krig. Dette er resultatet av det endrede verdensbildet.

– Spørsmålet er hva som skjer om strømmen blir borte lenge. Det har ikke skjedd de siste 20 årene. Strøm kan ikke lagres på plastkanner. Her trengs det batterier. Med tanke på at det er svært få batteribanker i norske boliger, er det lett å tenke seg at dette kan bli et marked i Norge. Det har skjedd i andre europeiske land som Tyskland.

– Den gjengse oppfatning blant folk utenfor elektro­bransjen, virker å være at et solcellanlegg fungerer uavhengig av om normalforsyningen fungerer. Slik er det ikke. For at et solcelleanlegg skal virke når nettet er borte trengs det batterier, hybridinverter og øydriftsvern. Dette krever at den som skal prosjektere, installere og drive service og ettersyn av anlegget har kompetanse. Batterilagring passer både for de som forbereder seg på kriser og krig, og de som vil utnytte svingende strømpriser og nye markeder for frekvensregulering og aggregert kapasitet.

Oppdatering på Elektrodagene

– På Elektrodagene 2025 i november skal forskere på solkraft og energilagring oppdatere deltakerne på teknologi­utviklingen på dette området, og hvordan kunstig intelligens kan bidra til økt energieffektivisering. Dessuten skal eksperter snakke om digital sikkerhet og elsikkerhet, samtidig som DSB kommer med viktige oppdateringer.