– Slike tilbakemeldinger motiverer oss til å stå på. Målsettingen er en brukervennlig løsning, som skal gjøre utdanningsløpet for tusenvis av ungdommer enklere å gjennomføre, sier Åge Lauritzen, fagsjef nettbasert opplæring i NHO Elektro, som eier, utvikler og driver Elskolen. 

25-årsjubileum

– I år markerer vi 25-årsjubileum. Gjennom denne perioden har elever i videregående skoler og lærlinger brukt vår løsning til å dokumentere praksis, og ta teoriundervisning i vg2 og vg3. Vi er stolte over at dette er den mest brukte opplæringsplattformen i elektrobransjen i Norge.  

– Det som i 2000 startet med teoriopplæring for vg3-lærlinger i elektrikerfaget har i dag nesten 8 000 brukere. Vi har lykkes med å utvikle et digitalt verktøy opplæringskontorene og skoleverket bruker i undervisningen.  

Tredelt teoriopplæring

– Elskolen tilbyr vg3-teori for elektrikere, telekommunikasjonsmontører, energimontører, energioperatører, togelektrikere og heismontører, og vg2-teori for elenergi og ekom. Innholdet, som er forankret i offentlige læreplaner, dekker pensum frem til eksamen. 

– Det er også mulig med skreddersydde undervisningsopplegg, som oppdatering i enkelttema eller overgangskurs for de som tar flere fagbrev. Spesielt under korona­pandemien brukte videregående skoler denne løsningen. 

– Teoriopplæringen er tredelt, med flervalgsoppgaver, innsendingsoppgaver og noen nettbaserte kurs som eksempelvis brannvarslingsanlegg. 

– I flervalgsoppgavene, som tar for seg flere tema, må elevene svare på spørsmål som gjelder grunnleggende teori og regelverk. De må ha minst 66 prosent rette svar for å få fortsette undervisningen. 

– Innsendingene tar utgangspunkt i praktiske arbeidsoppgaver. De besvares med en prosatekst, beregninger og tegninger. Oppgavene har også link til Elforlaget sine digitale lærebøker, som skal gjøre det lettere å forstå teorien. Dessuten har lærlingene tilgang på fagfilmer om ulike fagområder. En nettlærer retter, karaktersetter og gir tilbakemeldinger på besvarelsene. 

– Det er vanlig at opplæringskontorene kombinerer disse kursene med samlinger. Noen videregående skoler bruker også Elskolen i sitt undervisningsopplegg. 

Praksislogg og samtaleverktøy

– I samarbeid med flere aktører i elektrobransjen har Elskolen også utviklet en praksislogg. Den dokumenterer hva lærlingene har gjennomgått fra første dag i videregående skole, og ut læretiden. Verktøyet, som skal sikre at lærlingene får den praktiske opplæringen de skal ha, er en etablert bransjestandard. Vi har praksislogger for de fleste elektrofagene. 

– Elskolen tilbyr også et samtaleverktøy, som brukes til de lovpålagte halvårlige samtalene med lærlingene. Her er det tilgang til både teoriundervisningen som er gjennomført, den praktiske opplæringen i selskapet, og tilbakemeldinger fra lærling og bedrift. Basert på dette blir det bestemt hvilke områder læring og lærebedrift skal arbeide med i neste periode. 

Brukermøter

Lauritzen er opptatt av at Elskolen skal være så nyttig og brukervennlig som mulig.  

– Her er brukerne flinke til å komme med tips og forslag til forbedringer. Dette setter vi stor pris på. Fire ganger i året har vi møter med noen store opplæringskontor i Trøndelag, Agder og Vestland. Tilbakemeldingene vi får her er viktige i arbeidet med å videreutvikle opplæringsplattformen. 

Har brukt Elskolen i 25 år

Daglig leder Onar Nilsen i Opplæringskontoret for Elektrofag i Bergen og omegn (OKEL) forteller at de har bruk Elskolen i 25 år.  

– Det er spesielt å tenke på at en av våre tidligere ansatte var med på å utvikle løsningen. Den fungerer meget bra for oss. Dette gjelder både teoriundervisningen, praksisloggen, og opplegget for å gjennomføre og følge opp de halvårige møtene med lærlingene.  

– Jeg tror mye av suksessen til Elskolen er at vegen fra bruker til systemutvikling er kort. NHO Elektro er rask med å implementere ønsker fra brukerne i løsningen. Her blir det lagt stor vekt på å videreutvikle Elskolen. 

– Vi er også med i en av brukergruppene, der vi blant annet kommer med tips og forslag til forbedringer. På denne måten kan vi bidra til å gjøre Elskolen godt tilpasset elektrobransjen.  

95 prosent elektrikere

– Med sju ansatte og rundt 350 lærlinger er vi blant de største opplæringskontorene for elektrofag i Norge. Vi tilbyr teoriopplæring for elektrikere og telekommunikasjonsmontører. 95 prosent er elektrikere. Lærlingene er motiverte. Strykprosenten på fagprøven er én prosent.  

– Rekrutteringsgrunnlaget til elektrofaget er stabilt i Bergensområdet. Med uro i markedet har våre medlemsbedrifter det siste året vært litt forsiktige med å ta inn lærlinger. Vi regner med at dette øker når det blir mer fart i boligbyggingen. Mange selskaper tar også inn voksenlærlinger. Her er andelen på rundt 30 prosent. 

– Vi følger nøye med på det som gjelder utdanningsspørsmål i elektrobransjen. Dette diskuterer vi både med våre 80 medlemsbedrifter, andre opplæringskontor, fylkeskommunen og skoleverket. Her er samarbeidet godt.  

550 lærlinger. Terje Fredriksen, som leder avdelingskontoret til ELFO Sør, El-fagenes opplæringskontor Sørlandet i Arendal, forteller at sammen med hovedkontoret i Kristiansand har de rundt 550 lærlingkontrakter.  

– 70 prosent av disse er elektrikere. Med henholdsvis tre og seks ansatte i Arendal og Kristiansand dekker vi hele Agder.  

– For å følge opp behovene til våre 220 medlemsbedrifter tilbyr vi teoriopplæring til blant annet elektrikere, telekommunikasjonsmontører, automatikere, dataelektronikere, elektroreparatører, energimontører, energioperatører, indu­strimekanikere, IT-utviklere, kulde- og varmemontører, låsesmeder, tavlemontører og ventilasjonsmontører.   

– Lærlingene bruker Elskolen til å følge opp undervisningen, dokumentere praksisen og gjennomføre og følge opp utviklingssamtaler. Vi er godt fornøyde med løsningen, som vi har brukt siden 2012. Det er også en fordel at mange av lærlingene har brukt Elskolen på videregående skole.  

– Hovedgrunnen til at så mange bruker denne plattformen er nok at NHO Elektro er rask med å implementere endringer brukerne ønsker. Dette samspillet fungerer bra. Her blir det lagt stor vekt på å videreutvikle løsningen, og være oppdatert på læreplanene.  

200 fagprøver i året

– Med ni videregående skoler i vårt område er rekrutteringsgrunnlaget godt, som gjør at vi de siste årene har hatt et stabilt antall lærlinger. Dessuten er de motiverte. Hvert år er det rundt 200 lærlinger som tar fagprøven hos oss. Her er strykprosenten på tre-fire prosent.