I debatten om hva Norge kan gjøre for å løse energikrisen i Europa, fastslo klima- og miljøminister Espen Barth Eide at krigen i Ukraina har gjort energipolitikk til sikkerhetspolitikk. 

– Med klimakrise, krig og geopolitiske spenninger er Europa i en skjebnetid. Å stå sammen kan være et trumfkort. President Vladimir Putin i Russland forsøker å splitte Vesten. Lykkes han med det, vil Europa igjen bli avhengig av Russland. Det vil definitivt ikke gi et grønt skifte. Vi må skjønne hva som treffer oss. Norge må selge all den gassen landet kan, slik at EU kan bli uavhengig av Russland. 

– Dessuten må Norge bygge mer vindkraft. Vind- og vannkraft er en perfekt kombinasjon.  

Han påpekte også at strømstøtten ikke kan bli et varig tiltak. 

– Norge kan ikke være et kompensasjonssamfunn. 

Haster

Stortingsrepresentant Ola Elvestuen fra Venstre mente at dagens situasjon krever umiddelbar handling. 

– Saksbehandlingstiden for energiprosjekter må ned. Utbyggerne kan ikke vente sju-åtte år på vedtak. Ett år må være nok. Her må Norge være en del av EU-satsingen.  

Elvestuen var dessuten positiv til mer utbygging av vindkraft. 

– Her må vi lære av tidligere feil, og bruke kunnskapsgrunnlaget vi har. 

Også stortingsrepresentant Nikolai Astrup fra Høyre var utålmodig.  

– Tiltak må gjøres nå. EU satser tre tusen milliarder kroner. Det kan komme tøffe krav fra EU. Her må vi tenke i retning av «Go to-soner». Dette er områder som er klarlagt med alle nødvendige godkjenninger, slik at det er raskt å sette i gang. Vindkraft på land vil bli reaktivisert. 

Ta de minst konfliktfylte grepene

Stortingsrepresentant Sofie Marhaug fra Rødt mente at Norge kan lære av EU når det gjelder energisparing.  

– Selv om strømprisene er økt, er ikke forbruket redusert. Energisparing er de minst konfliktfylte tiltakene. Med tanke på at ikke alle har råd til slike investeringer, må boligeierne få støtte 

– Krav til nybygg og restaurering er også nødvendig. Samtidig må letingen etter olje og gass stoppe. Med elektrifisering av plattformene blir oljeeventyret forlenget.  

Vindkraft fikk ikke støtte hos Marhaug.  

– Feilene som er gjort før kommer til å bli gjentatt, med nedbygging av naturen. 

Ordstyrer Tore Strandskog fra Nelfo avrundet debatten med et ja/nei-spørsmål om kraftforbindelsen nord-sør i Norge bør bygges ut. Han fikk et tja fra Marius Nilsen fra FrP, ja fra Elvestuen og nei fra Marhaug. Astrup fastslo at en slik utbygging ville være en langsiktig løsning på et kortsiktig problem.  

– Det er bedre å bygge mer kraft både i nord og sør. 

Europa trenger Norge

I del to av arrangementet, der næringslivet fortalte om sine løsninger for å håndtere den europeiske energikrisen, fastslo adm. direktør Nils Klippenberg i Siemens Norge at målene ikke blir nådd med dagens energipolitikk.  

– Europa trenger Norge. Solidariteten må ikke stoppe ved landegrensene. Dagens situasjon gir gode muligheter for norsk industri. Det ligger til rette for utbygging av pumpekraftverk, solkraft og spesielt havvind. Digitalisering og batterifabrikker blir også viktige satsingsområder. For all nysatsing er det viktig å bygge infrastrukturen først. For å få til det som er nødvendig om 40-50 år må vi handle nå. 

Elinstallatør Jill Klausen i JM Hansen var opptatt av hvordan pengebruken blir prioritert. 

Hun lurte på hvor bærekraftperspektivet er i milliardene som brukes på strømstøtte.  

– Disse pengene kunne vært brukt på tiltak med varig effekt, eksempelvis solkraft. Her er det behov for støtteordninger på samme måte som elbiler.  

Etterlyste handling

I den avsluttende debatten deltok Bellona-leder Frederic Hauge, Jan Olav Andersen, leder i EL og IT Forbundet, adm. direktør Liv Kari Skudal Hansteen i RIF og Toini Løvseth, direktør marked, elektrifisering og kunder i Energi Norge.  

Hauge gikk hardt ut. 

– Jeg blir provosert av det jeg hører. Utenlandskablene får skylden for energikrisen, samtidig som det er krig i Europa. Norge har enorme gassmengder som kan hjelpe Europa. Samtidig kan Norge bygge ut solenergi.  

Som Hauge var Løvseth oppgitt. 

– Det er deprimerende å fortsatt diskutere hva som må til, i stedet for å sette fart på det som må gjøres. Norge kan bygge ut mye vindkraft, både på land og hav. Hadde dette vært i gang, ville forutsigbarheten vært en helt annen. 

Må la de unge slippe til

– Har Norge kompetansen som trengs, spurte ordstyrer Tore Strandskog i Nelfo. 

Her fremhevet Skudal Hansteen at det er ingeniørmangel i Norge.  

– De unge får ikke slippe til. Selskapene burde åpne for at unge, nyutdannede får være med på store prosjekter, slik at de får erfaring.  

Andersen fastslo at det er konkurranse om ungdommen i Norge.  

– Oljeindustrien og den grønne næringen kjemper om den samme kompetansen. Her må det etableres nok skoleklasser og læreplasser.  

Hauge fortalte at Equinor snart vil mangle 5 000 fagarbeidere.  

– Samtidig har den nye batterifabrikken til Morrows i Arendal behov for 2 500 ansatte. Her må de nok importere arbeidskraft. 

Adm. direktør Ove Guttormsen i Nelfo oppsummerte debatten med å love mye diskusjon om energi og strømpriser utover høsten.   

– Vi må leve lenge med de høye strømprisene. Det er tid for omstilling. Å bruke 1 milliard på å spare strøm er billigere enn å opprettholde forbruket.  

Firedoblet energieffektivisering

På debatten om energieffektivisering av boliger og yrkesbygg kan løse energikrisen, sa Jonas Normann, direktør marked og bærekraft i Schneider Electric, at energisparingen må firedobles for å møte det økte energiforbruket i verden. 

– At geopolitikk og energipolitikk smelter sammen øker trykket. EU, verden og Norge har dårlig tid. 

– Når nordmenn pusser opp gjør de helt andre tiltak enn å etterisolere vegger og skifte vinduer. De bytter kjøkkenet. Norge har fire år på seg til å unngå det varslede strømunderskuddet. Her må det politiske ambisjonsnivået heves betydelig. I dag finnes ingen overordnet handlingsplan for hvordan effektiviseringsmålet skal nås.  

– Det politiske målet er satt til 13 TWh. Dette tilsvarer ti prosent av det totale strømforbruket i Norge. Kanskje de burde økes til 25 TWh?  

– Det må investeres mer i varige tiltak. Her trengs det skalerbare, ­forståelige og konkrete programmer. Mye av teknologien finnes. Med tanke på at Enova-støtten er betydelig lavere enn strømstøtten, er heller ikke penger en utfordring. 

– Energieffektivisering er konfliktfritt. Med tanke på Norge har pengene, kompetansen og teknologien er det kun å sette i gang. Her har vi dårlig tid. 

Vil jevne ut forbruket

Torfinn Jonassen, seksjonssjef i Reguleringsmyndigheten for energi (RME), var opptatt av mer fleksibel bruk av strømnettet. 

– Hvert sekund må det være balanse mellom produksjon og forbruk. Dette blir stadig mer krevende. Vi må også se på hvordan bygg kan brukes i dette arbeidet. Oppvarming, varmtvann og elbillading er viktige energireserver. 

– Når det gjelder solkraft anslo NVE i 2021 et potensial på 7 TWh. I en fersk rapport har Multiconsult beregnet det til nesten 200 TWh. 

– Vi foreslår dessuten at plusskundeordningen skal omfatte bygg med flere strømbrukere, med en begrensning på 500 kW pr. eiendom. Vi ønsker at bygninger skal bli en aktiv del av systemet. Ikke passive som i dag.

Energiledelse

Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, påpekte at energitiltak ikke skjer av seg selv.  

– Folk kan ha mange grunner til ikke å gjøre det. Kanskje de ikke eier boligen, har penger til tiltakene eller kjenner støtteordningene. Dessuten har det vært veldig billig å sløse med strømmen. 

– Det største sparepotensialet er i næringsbygg. De burde også ha best og mest kunnskap om mulighetene til å gjennomføre tiltak. Her må selskapene satse mer på energiledelse. 

Samme ambisjonsnivå som EU

Jan Olav Andersen, leder i  El og IT Forbundet, mente at energieffektivisering må følges opp med planer, mål og virkemidler.  

– Norge bør ha samme ambisjonsnivå som EU. Målsettingen bør være 25 TWh. For å nå denne trengs enkle, lett tilgjengelige støtteordninger.  

Også adm. direktør Bård Folke Fredriksen i Norske boligbyggelags landsforbund vil ha bedre støtteordninger.  

– Hver enkelt er ansvarlig for å oppgradere boligen. Spørsmålet er om de har kompetansen som trengs. Dagens situasjon er en ønsket politikk. Enova støtter ikke slike prosjekter.