Ifølge rapporten vil Norge med dagens politikk for produksjon og energieffektivisering i 2030 ha ni TWh mer kraft. Med en forventet etterspørsel på 33 TWh, gir dette et kraftgap på 24 TWh. I 2035 vil ny krafttilgang være på 28 TWh, sammenlignet med en forventet forbruksvekst på 46 TWh. Dette gir et kraftgap på 18 TWh.

Basert på en gjennomgang av forslag til tiltak fra Energikommisjonen, viser rapporten at det er mulig å lukke kraftgapet om både politikere og næringslivet trapper opp innsatsen. NHO, LO og regjeringen peker i Kraftløftet på behovet for rammevilkår som legger til rette for et årlig kraftoverskudd på 15-25 TWh frem mot 2030.

Strakstiltak

Med dette utgangspunktet har Elektroforum utformet 17 strakstiltak, som regjering og Stortinget rask kan vedta for å sikre mer og raskere kraftproduksjon.

Blant tiltakene er å gi Enova konkrete energimål for perioden 2025-28 for å fremme energieffektivisering og solkraft. Et annet er å utvide støtteordningene for energieffektivisering, egenproduksjon, energiomlegging, energilagring og forbrukerfleksibilitet i eksisterende bygg gjennom Enova og andre relevante programmer.

Når det gjelder økonomiske insentiver og reguleringer foreslår Elektroforum blant annet å etablere en støtteordning for å bygge nett, eksempelvis for å dempe en økende nettleie og skape større legitimitet for utbyggingene som må komme.

Når det gjelder økt kraftproduksjon mener Elektroforum at det største bidraget på sikt må komme fra havvind. Regjeringen må nå ambisjonen om 30 GW havvind utlyst innen 2040, og følges opp med jevnlige og forutsigbare utlysninger fra 2025.

Realitetsvurdering

Energiminister Terje Aasland åpnet sitt innlegg med å fortelle at Eliaden i år markerer 40 års jubileum.

– Det er litt spesielt å tenke på at jeg var på den første Eliaden i 1984. Her fikk jeg som lærling i energimontørfaget et godt innblikk i bransjen.

– Rapporten fra Thelma Consulting er et godt innspill i energidebatten for å få en realitetsvurdering av situasjonen. Vi er glade for slike innspill.

– Kraftgapet som denne beskriver må lukkes. Her er kraftnettet hovedpulsåren, som må utnyttes maksimalt. Det er også utfordrende at kraftløsningene blir stadig mer avanserte.

1 milliard til energieffektivisering

Åpningskonferansen ble avsluttet med en paneldebatt mellom Aasland, Andreas Strømsheim-Aamodt, fagsjef næringspolitikk i NHO Elektro, stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre, stortingsrepresentant Lars Haltbrekken fra SV, adm. direktør Harald Solberg i Norsk Industri, adm. direktør Åslaug Haga i Fornybar Norge og nestleder Morten Bildøy i El og IT Forbundet.

Alle var enige om at Norge trenger mer kraft. Politikere trakk frem at det i år er avsatt 1 milliard kroner til energieffektivisering. Dette er en lavhengende frukt det må satses enda mer på. Samtidig må Enova få klare energimål.

Fra bransjerepresentantene ble det fremhevet at teknologien og løsningene for å øke kraftproduksjonen er tilgjengelig. Med de riktige rammebetingelsene er selskapene klare til å bygge nye anlegg, og energieffektivisere flere gamle bygg.

Utredning om kjernekraft

Fra spørsmål fra debattleder Tore Strandskog om hvordan regjeringen stiller seg til bruk av kjernekraft, svarte Aasland at de arbeider med en utredning om dette for å få flere fakta om denne energiformen.