86-åringen gjennomførte to år yrkesskole, og to år teknisk fagskole før han startet i læra i Tromsø i 1962. Fagbrevet tok han i 1964. Etter det ble det blant annet jobb på sykehus, hotell og snekkerfabrikk.

I 1969 tok han elinstallatørprøven. Året etter startet han eget selskap, og ble medlem i Nelfo. Her har han blant annet bidratt som revisor for lokalforeningen, og deltatt på fire generalforsamlinger i Nelfo.

Kirketårn og fryserom
– Jeg har hele tiden drevet et en-mannsselskap. Gjennom årene har det vært mange ulike oppdrag i fiskeindustrien, kirker, sykehus, hoteller og fabrikker.

I 1973 pakket han kofferten og satte kursen nordover mot Vannøya i Karlsøy kommune i Troms og Finnmark. Navnet på øya kommer fra norrøne Varna som betyr «den som gir vern». Vannøya, som ligger ytterst ut mot storhavet, verner øyene innenfor mot de verste stormkastene. Her bor det 800 personer på 227 kvadratkilometer.

På Vannøya arbeidet Karlsen i starten mye med boliger. Etter hvert ble det også oppdrag på større anlegg.

– Hva er det mest spesielle minnet fra 52 år i elektrofaget?

– Det var da jeg monterte lynavleder på kirken på Halsnes 28 meter over bakken. Jeg husker jeg tenkte at dette blir noe å fortelle til barna mine.

– Du har ikke høydeskrekk?

– Det var litt nervepirrende.

Sikringen gikk
Karlsen er heller ikke redd for å fortelle om en gang det gikk litt galt.

– Jeg fikk elinstallasjonsjobben hos et selskap som skulle klippe til arbeidstøy. Syarbeidet skulle gjøres i Murmansk i Russland. Selskapet, som kjøpte et tomt fabrikklokale på Vannøya, hadde offensive planer. Alt gikk bra frem til den høytidelige starten. Da var det plutselig ikke strøm. Heldigvis fant jeg fort feilen. Det var en sikring som hadde gått.

– Dette var på 80-tallet. Fabrikken gikk konkurs.

Tjenestegjort under tre konger
Karlsen liker også å pusle med snekring og rørleggerarbeid. Han har gjort mye arbeid både på huset sitt og hytten sin på Karlsøy.

Dessuten har han vært tretti år i Heimevernet.

– Jeg har tjenestegjort under alle kongene Norge har hatt siden 1905. Jeg vet ikke om det er andre nordmenn som har gjort det. Dessuten har jeg vært 22 år i det frivillige brannvesenet.

– Du må ha trivdes godt med dette, siden du har holdt på så lenge?

– Jeg må vel ha gjort det.

– Her har jeg vært heldig. Med unntak av et par lungebetennelser, har jeg nesten aldri vært syk. Legekontoret på øya har jeg egentlig ikke brukt før i det siste. For første gang i livet tar jeg medisiner etter at legen oppdaget at jeg har hatt et hjerteinfarkt. Det var jeg ikke klar over selv.

– Da har du trappet ned?

– Selv om det har vært lite jobber de siste årene, holder jeg det fortsatt litt gående med småjobber for venner og kjente.

– Hva skal du drive med når du blir pensjonist?

– Jeg har ingen konkrete planer. Det blir nok å pusle litt med vedlikehold på hus og hytte.

Blir der han er. Fire barn har vokst opp i familiehjemmet på Vannøya. To bor i Tromsø, og to på Østlandet.

– Det er slik det er. De unge drar når de skal begynne på videregående skole, og finne seg jobb.

– Skal du flytte fra Vannøya?

– Nei. Her er det både billig og bra å bo. Bortsett fra renovasjonsavgift og eiendomsskatt betaler vi ikke kommunale avgifter. Vi er heller ikke tilkoblet det offentlige vann- og avløpssystemet.

– Er det behov for en bytur, tar det to timer med bil og ferge til Tromsøya. Fergen har seks avganger om dagen, sier 86-åringen, som avslutter intervjuet med å fortelle at han skal måke snø.

– I natt kom det en halv meter.