– For oss handler lærlingeordningen både om å rekruttere nye medarbeidere, og ta ansvar for at de får erfaringen og kompetansen de trenger. Å legge til rette for lærlinger er et viktig samfunnsansvar. Her er vi med på å forme fremtidens håndverkere. Dette er også en av våre viktigste rekrutteringskanaler. 

Utplassering

Én av de 13 lærlingene er Olli Hauge Einarsen. Hun kjenner Elektrokonsernet fra utplassering fra videregående skole hos Lofoten Elektro, der hun fikk et godt inntrykk av både arbeidsmiljøet og bedriftskulturen. 

– Selv om jeg trivdes godt i Lofoten Elektro, hadde jeg lyst til å prøve meg på et litt større sted. Da var det naturlig å søke videre i Elektrokonsernet. Hos Elektro Bodø får jeg muligheten til å bygge videre på erfaringene jeg har fått. 

Også for Fredrik Eltoft Furumo var utplassering en viktig del av veien til lærlingplass hos Nilsson. 

– Siden det er et stort selskap, tenkte jeg at dette er en bra plass å være lærling. At jeg har vært utplassert her flere ganger, gjorde at valget føltes både kjent og trygt da jeg søke lærlingplass. 

For Jonas Nitter Iversen var muligheten til å utvikle seg faglig, en viktig grunn til at han søkte lærlingplass hos Nordkontakt. 

– De neste årene skal jeg kombinere det jeg har lært på skolen med praktisk erfaring på elektriske anlegg. 

God start på arbeidslivet

HMS-leder Elin Irene Nielsen i Elektrogruppen forteller at på oppstartuken står både teoretiske og praktiske kurs på programmet, i tillegg til sosiale aktiviteter. 

– Her skal lærlingene få en trygg og god start på arbeids­hverdagen, og bli kjent på tvers av selskapene. Samtidig er det viktig å få på plass grunnleggende HMS-regler.  

For få kvinner. Smith Myrmell opplyser at de vanligvis tar inn 40 nye lærlinger hvert år. Dette gjelder både elektrikere, automatikere, telekommunikasjonsmontører, rørleggere og tavlemontører.  

– Av disse er det mest elektrikere. 

På spørsmål om gruppen har mange kvinnelige lærlinger, svarer HR-sjefen at de i år har to.  

– Dessverre er det få kvinner som satser på elektro- og rørfag. Vi er opptatt av å få flere jenter inn i bransjen. Her gjennomfører vi flere tiltak. Eksempelvis med å delta på utdannings­messer, og besøke skoler. Dessuten er vi med på å arrangere Elektro­kvinne­konferansen, som er en arena for relasjonsbygging og erfarings­utveksling for elektrokvinner i vårt område. I kontraktene våre står det at det skal være separate garderobe- og toalettfasiliteter, og at arbeidstøy kan velges fritt og ikke være bundet av faste leverandører.  

– Personalpolitikken vår legger til rette for at arbeid, svanger­skap og foreldreskap kan kombineres på en god måte. Dette skal sikre at Elektrogruppen er en trygg og forutsigbar arbeidsgiver for gravide medarbeidere, som i størst mulig grad skal opprett­holde sin arbeidshverdag gjennom svangerskapet. Vi er opptatt av at det skal være en sunn balanse mellom arbeid og fritid.  

Mentorer

– Hvordan følges læringene opp i læretiden?  

– Flere av våre selskaper bruker mentorordninger, der lærlingen følges opp av en fagperson gjennom hele eller deler av læretiden. Det gjennomføres jevnlige oppfølgingssamtaler og statusmøter for å sikre at lærlingen trives, utvikler seg faglig og får nødvendig opplæring. Noen samarbeider med opplæringskontor, og bruker mappeoppgaver som en del av utdanningen.  

– Mot slutten av læretiden settes det av tid til teoriarbeid og oppgaveløsning. Lærlingene får også trene på reelle installasjoner. Dette bidrar til at de møter godt forberedt til fag- eller svenneprøven.  

Ansvar for egen lærling

– Hvert år samler vi som nevnt alle førsteårs­lærlinger i Elektrogruppen til en todagers samling i Bodø. Målsettingen er å styrke fellesskapet og kulturen på tvers av selskapene, og skape en arena for læring, erfaringsutveksling og nettverksbygging.  

– Lærlingene behandles som ansatte, med samme rettigheter og plikter. Samtidig er vi tydelige på at lærlingen selv har et ansvar for eget læreløp. Dette er en viktig del av utdanningen.