Ny teknologi og løpende utvikling av prosjektet, har halvert det opprinnelige energimålet fra 332 kilowattimer per m2 i året til 161 kilowattimer pr m2. Sykehuset har også fått 39 millioner kroner i Enova-støtte.

– De siste årene er lokalprodusert energi blitt mer lønnsomt. Å tørre å satse på innovative energiløsninger selv om ikke alle nødvendigvis blir de mest kommersielt anvendbare er viktig, sier elektroingeniør Vidar Stokka i Cowi.

Det nye barne- og ungdomssykehuset bruker blant annet termisk energiforsyning fra grunnvarme i fjellet under bygningsmassen. En varmepumpe er koblet til 90 energibrønner, som henter varme fra 250 meter dyp. Løsningen gir også kjøling om sommeren.

– Fra utsiden kan Glassblokkene se ut som et hvilket som helst bygg med blanke og nøytrale fasader. Det er det ikke. Her er det gjennomsiktige solceller i vinduene som produserer strøm, sier Stokka.

– Til tross for mange regndager er det potensial for solcelleteknologi i Bergen. Det trengs ikke sol for å lage strøm. Været kan være overskyet.

– Tekniske rom på sykehus er kraftkrevende. Derfor er det morsomt at energi produsert i vinduene bidrar til å holde de tekniske komponentene på innsiden av vinduet i gang.

– 1 450 m2 av glassflatene er fylt med tynnfilmsolceller. Glassblokkene er det første sykehuset i Norge som bruker teknologien. Årsproduksjonen er på rundt 36 000 kWh. Det utgjør rundt 1 prosent av det totale energiforbruket til barnesykehuset.

40 prosent transparente

– Jo mer gjennomsiktig, jo mindre effekt. Disse solcellene er 40 prosent transparente. Det blir forsket på 100 prosent transparente paneler, som i dag ikke er kommersielt tilgjengelige. Foreløpig er ikke hele solcelleanlegg i drift. Vi er spente på effekten.