Hovedfunnet er at mange av bemanningsforetakene mangler skriftlig dokumentasjon av opplysninger som sikrer og bekrefter likebehandling. 

– De siste årene har det vært en positiv utvikling i bransjen. Det er flere årsaker til dette. Blant annet ble det i januar 2019 innført krav om at alle arbeidskontrakter skal inneholde stillingsbrøk med spesifisert arbeidstid. Dette ble gjort for å stoppe «0-timers-kontraktene». Disse gir ikke arbeidstakerne forutsigbarhet på hvor mye arbeid de kan regne med å få. Dette gjelder også lønn. I våre tilsyn har vi i liten grad sett 0-timers-kontrakter, og kontrakter med stillingsbrøker som ikke er reelle, sier avdelingsdirektør Torgeir Moholt i Arbeidstilsynet. 

– Samtidig er det svært lav arbeidsledighet i Norge. Dette bidrar til at det i mange bransjer er stort behov for arbeidskraft og arbeidstakers marked. 

– Det er få tilfeller der innleid arbeidstaker ikke reelt sett likebehandles med fast ansatte i innleievirksomheten. Det er flere eksempler på at utleide arbeidstakere har bedre vilkår enn de ville hatt som fast ansatt hos virksomheten. Samtidig ser vi at flere bemanningsforetak i større grad må dokumentere informasjonen fra innleier som danner grunnlaget for likebehandling. At mye av denne blir overlevert muntlig fra innleier, gjør at kontrollen av likebehandlingen blir krevende.  

– Virksomhetene er i stor grad opptatt av likelønn. Her er det viktig å være klar over at likebehandlingen også skal omfatte arbeidstidens lengde og plassering, overtidsarbeid og varighet og plassering av pauser og hvileperioder. 

– Også blant selskapene som leier inn arbeidskraft er det få grove brudd på regelverket.  

Skjerper innleiemulighetene

– 1. april i år blir muligheten til å leie inn arbeidskraft skjerpet. Her får de tillitsvalgte en enda viktigere rolle. Dette fordi innleie i større grad er avhengig av avtaler med de tillitsvalgte, sier Moholt, som opplyser at tilsynene med ulovlig innleie fortsetter i 2023.