annonse

Fagskolemeldingen faller gjennom på ­finansieringen 

- Intensjonene i regjeringen sin fagskolemelding (Meld. St. 11 Fagfolk for en ny tid) er gode, og leverer på mange viktige områder. Samtidig faller den gjennom på finansieringen, sier Svein Harald Larsen, fagsjef utdanning i NHO Elektro.

- Næringslivet skriker etter personer med fagskoleutdanning, sier Svein Harald Larsen, fagsjef utdanning i NHO Elektro

Fagskolemeldingen faller gjennom på ­finansieringen 

- Intensjonene i regjeringen sin fagskolemelding (Meld. St. 11 Fagfolk for en ny tid) er gode, og leverer på mange viktige områder. Samtidig faller den gjennom på finansieringen, sier Svein Harald Larsen, fagsjef utdanning i NHO Elektro.

– Med tanke på at medlemmene i NHO mangler 8 980 personer med fagskoleutdanning, og 88 prosent av medlemmene i NHO Elektro i noen og stor grad mangler folk med slik utdanning (NHOs kompetansebarometer 2024), er det merkelig at regjeringen ikke er enda mer ambisiøs på vegne av fagskolen. 

– Denne utdanningen er ettertraktet i næringslivet, og kjernekompetanse for å løse noen av samfunnet sine tids største utfordringer.   

– Et grunnleggende problem er måten fagskolene er finansiert på. En slik utdanning er dyrere enn en tilsvarende utdanning på universitets- eller høgskolenivå (UH). Årsaken er blant annet behovet for teknisk utstyr, som igjen skyldes at fagskolekandidater skal kunne gå ut i arbeidslivet uten ytterlige opplæring. Dette reflekteres ikke i finansieringen. 

– Dagens finansieringsmodell gir universiteter og høgskoler betydelig høyere bevilgninger per student enn det høyere yrkesfaglig utdanning mottar. Dessuten har sistnevnte tilgang til forskingsmidler og annen økonomisk støtte, som fagskolen ikke har i samme grad. 

Øremerking

– UH-sektoren er underlagt direkte statlig styring og finansiering, mens høyere yrkesfaglig utdanning i hovedsak finansieres gjennom et fylkeskommunalt rammetilskudd. 

– Her er det behov for en helhetlig gjennomgang av finansieringen, slik at høyere yrkesfaglig utdanning får nok ressurser til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag på lik linje med UH-sektoren. Et rammetilskudd til fylkene uten at pengene er øremerket gjør at midlene lett kan omdisponeres til andre formål, særlig når konkurransen om budsjettkronene hardner til. Det blir for stor variasjon mellom fylkene. Studentene risikerer å få et ulikt faglig tilbud. Kvaliteten på utdanningen avhengig av hvor de bor. 

– Løsningen for å løfte kvaliteten på fagskolen er å øremerke midler. Det gir også mer stabilitet i utdanningen. Dessuten bør ordningen der skolene kan søke om støtte til utstyr bli bedre. Dette gjelder særlig for fag som satser på teknologi, grønn industri og energi. Dette er viktige utdanninger for Norge de neste årene. 

– Forslaget til regjeringen er på høring. Med tanke på kvaliteten på utdanningen håper vi regjeringen lytter. Næringslivet skriker etter personer med fagskoleutdanning. 

Les mer om følgende emner:

annonse