Får statistikk på solcellebranner 

Forside

Elmagasinet.no,mobil-logo i toppen
Søk Personvern og informasjonskapsler Ansvarlig redaktør

Får statistikk på solcellebranner 

– Frem til midten av november i år har det vært minst ti solcellebranner i Norge, sier forsker Reidar Stølen i RISE Fire Resarch i Trondheim.

Forsøk som viser brannspredning mellom solcellepaneler og tak Foto: RISE Fire Research

– Det er vanskelig å finne data om slike branner, og årsakene til dem. Statistikk er mangelvare i de fleste land. Det er vanlig å estimere 29 branner pr år pr GW. Fra 1. januar neste år får Norge statistikk på solcellebranner. 

– Når det gjelder sistnevnte ligger Italia langt fremme. Resultatet av at landet i 2021 ga offentlig støtte til solceller, var en kraftig økning. Det var nokså ville tilstander for å få dem installert før ordningen tok slutt. Året etter var det mye branner i anleggene. Altfor mange var installert av ukvalifiserte personer. Her så brannvesenet fort behovet for å registrere brannene, og få dem inn i statistikken. Nylig har også Nederland gjort dette.  

Samme brannrisiko

Stølen sier at grovt sett utgjør solceller like stor risiko for brann som resten av den elektriske installasjonen i et bygg.  

– Slike anlegg kan også bidra til brannspredning. Spesielt kan de gjøre slukningsarbeidet vanskelig, siden det kan være problematisk for brannvesenet å spyle vann gjennom solcellene. Dette er ekstra risikabelt fordi brannfolkene kan få strømgjennomgang om anlegget er skadet.  

– Hvilke årsaker peker seg ut blant brannene du har kartlagt i 2023? 

– Det er vanskelig å gi et klart svar for noen av dem. I noen tilfeller har jeg sett notiser i lokalaviser. De fleste har ukjent årsak. Sannsynligvis har flere startet i DC-bryteren, som gjerne er montert på veggen. Her er det ofte lettere å se hvor brannen har startet, sier Stølen, som arbeider med en doktorgrad.  

Samme brannrisiko

 Stølen fastslår at en solcellebrann også kan starte i andre koblinger.  

– Egentlig er hele solcelleanlegget én eneste lang ledning. Langs den er det mange koblinger, som er det svake punktet i installasjonen. En intakt kabel uten koblinger er en relativt pålitelig konstruksjon. Er den eksempelvis lagt over en skarp kant, at det er slitasje på den, eller gnagere begynner å tygge på isolasjonen, kan det oppstå skader som kan føre til brann. 

– Det er også viktig å være oppmerksom på at en brann kan spre seg via mellomrommet mellom solcellene og taket eller veggen.  

– Er det mulig å sikre seg mot dette? Finnes det brannmur-løsninger? Er slike tiltak fordyrende? 

– Brannreduksjonstiltak trenger ikke bli altfor kostbart. Det er nødvendigvis ikke behov for å legge en flere centimeter tykk fysisk brannmur. Mellomrommet kan deles i seksjoner, eller lage avstand mellom panelene. Forsøk har vist at en enkel sponplate under takbelegget hindrer brann i å spre seg til loftet.  

– Burde det være krav om brannreduserende tiltak?  

– Dette bør i hvert fall være del av en risikovurdering, og dernest vurderes i et kost-nytteperspektiv. Dette er spesielt aktuelt for anlegg som monteres på større industri- og næringsbygg. Eksempelvis har IKEA gjort en slik vurdering. Selskapet har så store verdier i sine bygg at de gjennomfører slike tiltak for å hindre at en brann i et solcelleanlegg sprer seg nedover i bygget. 

DC-bryteren utsatt

– DC-bryteren er spesielt utsatt. Finnes det alternativer til denne? 

– Tildekking av solcellene har vært prøvd. Dette gjelder både presenning og sprøyting av svart skum. Sistnevnte er nok en mye enklere løsning enn førstnevnte. Blir vekselretteren plassert ute, er det ikke nødvendig med DC-bryter.  

Forebygging

Stølen fremhever at bransjeaktørene må tenke forebygging. 

– Blant annet er DSB opptatt av tilsyn, som dessverre finner altfor mange feil. Samtidig gjør bransjen et godt arbeid for å sikre trygge anlegg. Første steg for å installere solceller er riktig kompetanse. Med økt etterspørsel øker også risikoen for at det blir flere ufaglærte som monterer slike anlegg. Det er utfordrende. Kompetansen må skaleres like raskt som utbyggingen.  

– Er forskriften god nok? Må den oppdateres? 

– Utviklingen av DC-brytere går raskt. Forskriften har et krav om ubrennbar plate bak bryteren. Spørsmålet er om dette er bra nok. Det tror jeg blir vurdert. Stort sett er det god dekning i forskriften.  

– Litt av utfordringen er at solcelleanlegg både er relevant for det elektriske og bygningstekniske regelverket, og at en del av de branntekniske utfordringene faller mellom disse to stolene. 

Les mer om følgende emner: