– Av 728 elulykker var 203 med skader. At stadig flere melder fra om strømhendelser tolker vi som at aktørene i elektrobransjen tar elsikkerhet på alvor.

– Meldeplikten ved elulykker er et viktig grunnlag for oss til å se trender, planlegge tilsyn, utvikle regelverk og drive informasjonsarbeid. Dette er også dokumentasjon med tanke på om de som har fått strømgjennomgang får senskader.

Krever sikkerhetsopplæring

– DSB er opptatt av å redusere strømulykkene. Derfor minner vi jevnlig fylkeskommuner og videregående skoler på kravet om fse-kompetanse hos faglærerne. Dette er nødvendig for å øke oppmerksomheten på sikkerhetstenking hos elevene. Selv om lærebedriftene er ansvarlig for å følge opp lærlingene, må sistnevnte ha et godt grunnlag for å tenke elsikkerhet fra videregående opplæring.

– Det er skremmende at noen tenker at elektrofagarbeidere må regne med å bli utsatt for strømgjennomgang og lysbue. Selv om det er sjelden noen dør av dette, burde alle sikre seg for å unngå eventuelle senskader.

Legekontroll

– Hvert år får vi meldinger om at skoleelever er utsatt for elulykker i undervisningen. Her må både ledelsen og faglærere gjennomgå skolens rutiner for å forebygge dette. Det er grunn til å stille spørsmål om fse-opplæringen i skolene og lærebedriftene fungerer som forutsatt.

– Samtidig er det gledelig at de fleste som blir utsatt for strømgjennomgang blir sendt til legekontroll og behandling. Det er tydelig at dette blir tatt seriøst av aktørene i elektrobransjen. Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har laget webinarer om strømskader og helsemessige konsekvenser av strømgjennomgang.

Kom ikke tilbake på jobb

Ifølge STAMI blir rundt 3 000 yrkesaktive hvert år utsatt for strømulykker. De siste årene er stadig flere ulykker meldt til DSB. Dette skyldes mest sannsynlig økt oppmerksomhet på helsekonsekvensene av slike hendelser. Når det gjelder de mest alvorlige ulykkene er det ingen økning.

Seniorforsker Lars Ole Goffeng i STAMI har i flere tiår arbeidet med arbeids­ulykker med strøm.

– Jeg startet med dette etter en henvendelse tidlig på 1990-tallet. Flere elektrikere som hadde vært utsatt for slike hendelser kom ikke tilbake i jobb. Dette skapte bekymring i bransjen. Vi gjennomførte en del undersøkelser, som resulterte i en rapport. Dette førte til økt samarbeid med elektrobransjen, blant annet med informasjon om forebygging og helseeffekter.

Sammen med Bo Veiersted, som nå er pensjonist, var Goffeng med på å etablere STAMI sitt omfattende litteraturarkiv om helseeffekter etter strømulykker. De gjorde beregninger som ga grunn til å tro at det var en betydelig underrapportering.

– Vi mente det hvert år skjedde 3 000 alvorlige elulykker. Dette var mye mer enn det rapporterte antallet på 50 på den tiden. Statistikk i både Sverige og Danmark støttet våre beregninger. Vi analyserte både strømvei, varighet, kramper, eksplosjoner, og hva som gir risiko. Dette er viktig forsking.

– Samtidig må det fremheves at det som oftest går bra med folk. De fleste som får akutte reaksjoner blir bedre over tid. Dette viser også store undersøkelser i Danmark, sier Goffeng.

Når han blir pensjonist i løpet av 2025 overtar Hans Magne Gravseth arbeidet med strømulykker. Gravseth har lang erfaring med arbeidsmiljø og ulykkesforebygging i STAMI, der han er overlege ved avdelingen for nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA).

– Det er snart 25 år siden vi møttes på legevakten i Oslo. Her arbeidet jeg mye med å behandle arbeidsulykker. Blant annet deltok jeg i prosjekter der vi registrerte ulykker mer systematisk. Dette førte til flere rapporter, og et bedre kunnskapsgrunnlag. Jeg kom i kontakt med Goffeng fordi strømhendelser var et av områdene vi fordypet oss i.

Dyrker frem gode rapporteringsholdninger

– Hva er status på registrering av arbeidsulykker?

– Det er et godt spørsmål. Den offisielle statistikken er basert på rapportene arbeidsgivere sender til NAV. Dette er grunnlaget for statistikken som blir publisert av Statisk Sentralbyrå (SSB), og som de også sender til det europeiske statistikkbyrået EUROSTAT.

– Er det behov for bedre og mer systematisk rapportering for å sikre et bedre kunnskapsgrunnlag om strømulykker, og dermed også bedre forebygging?

– Det er viktig å melde fra om ulykker. I bygg og anlegg generelt har det vært en liten nedgang. Det er statistikk fra SSB som er datagrunnlaget for forskingen ved STAMI. Det er interessant at elektrobransjen går i motsatt retning. Der har rapporteringen av strømskader økt. Samtidig er det viktig å ikke dramatisere mer enn nødvendig. Da er det fare for ikke å bli tatt alvorlig, sier Goffeng, som er opptatt av å dyrke frem gode rapporteringsholdninger.

– Dette må også formidles til lærlingene. Her må veilederne i lærebedriftene være bevisste.

Blir aldri ferdig

– Det er et stort spekter mellom å dø, og at det går bra. STAMI er opptatt av å balansere bildet. Folk må ta strømulykker alvorlig fordi det kan være farlig. Å melde fra om dette er viktig både for helsen, arbeidstakerne sine rettigheter, læring og forebygging. Med tanke på at det hele tiden kommer nye personer inn i bransjen, blir arbeidet med opplæring og forebygging aldri ferdig.

– Selv om antall rapporteringer øker, er det ikke samme økning i alvorlige skader, slik DSB definerer det. Vi tolker det som at aktørene i elektrobransjen er blitt flinkere til å melde fra. Også de mindre alvorlige skadene. Dette kan tyde på at strøm­ulykker og personlig sikkerhet får mer oppmerksomhet.

Strømulykkeappen

Eirik Remo, fagsjef HMS i NHO Elektro, tror det er store mørketall mellom antall rapporterte hendelser, og det som faktisk skjer.

– Samtidig er folk blitt flinkere til å rapportere. Økningen blant lærlinger og ufaglærte kan kanskje forklares med at de yngre som tilhører Z-generasjonen, er mer pliktoppfyllende og fortrolige med mobilapper. Selv om det rapporteres flere hendelser, kan det ikke konkluderes med at det skjer flere alvorlige ulykker.

– Kunnskap og felles innsats skal både forebygge og informere om strøm­ulykker. Et godt eksempel på dette er «Strømulykkeappen», som beskriver hvordan folk skal forholde seg ved elulykker. Her er det viktig å understreke at appen er en informasjonsportal, og ingen meldefunksjon.

– Appen kan brukes både før, under og etter en ulykke. Den gir informasjon om når det trengs helsehjelp, medisinsk behandling, og hva arbeidsgiver skal gjøre for å følge opp hendelsen. Informasjon om strøm­ulykker ligger også på hjemmesidene til STAMI.

– Når det skjer en arbeidsulykke med alvorlig personskade eller dødelig utgang, er det meldeplikt til DSB og Arbeidstilsynet. Rutinene for varsling til Arbeidstilsynet er kontakt per telefon, og bekreftelse med et digitalt meldeskjema. Ulykker og uhell, og skader på anlegg og eiendom forårsaket av elektrisitet og lysbue, skal meldes til DSB.

– Hvilke retningslinjer og standarder skal brukes for å forebygge strømulykker?

– Her er sikkerhetsforskriften og standarden NEK EN 50110-1 «Sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg» grunnleggende. Dette er basiskunnskap for den årlige sikkerhetsopplæringen i bedriftene, og kunnskapsformidling for å hindre ulykker. Her skal selskapene blant annet ha rutiner i internkontrollen for å gjennomføre jevnlig sikkerhetsopplæring.

Ikke godt nok

– Hvordan er samarbeidet for å redusere antall strømulykker?

– Her er mange involvert. Eksempelvis er Strømulykkeappen utviklet av NHO Elektro, STAMI, DSB, El & IT Forbundet og Fornybar Norge. Dessuten er STAMI en kjemperessurs elektronæringen har god nytte av.

– Blir alvorlige ulykker og hendelser fulgt godt nok opp?

– Her må rutinene bli bedre. Problemet er at det blir gitt lite informasjon når ulykker varsles. Uten navn og fødselsnummer på den skadde er det vanskelig å følge opp med datasamling fra flere kilder, eksempelvis for å forske på senskader.

Elsikkerhet, Strømulykker, Strømulykkeappen, DSB, STAMI, NHO Elektro

Les mer om strømulykker