– Årsakene er blant annet større produksjoner, økte kostnader i forbindelse med gjenoppbygging, og mer kostbar teknologi i driftsbygningene. Vi tror sensorteknologi kan være et vendepunkt i brannforebyggingen. 

– For få år siden var antall slike branner det dobbelte. Det brannforebyggende arbeidet bonden, brannvesen, elbransjen og forsikringsselskapene har gjort gjennom mange år, gir resultater. Samtidig har utbetalingene gått i motsatt retning. Vi er bekymret over økningen av større branner. Når det først går galt, blir konsekvensene store. 

Mange elektriske feil

– På landsbasis ble antall branner i driftsbygninger redusert fra 114 i 2023 til 93 i 2024. Samtidig økte erstatningsutbetalingene med nesten 100 millioner kroner i gjenoppbyggingskostnader. I tillegg kommer erstatning for inventar, tap av dyr og avbrudd i produksjonen. 

– Feil i elektriske anlegg og utstyr, og feil bruk av sistnevnte, er årsak til sju av ti branner i landbruket. Blant gjengangerne er feil i sikringsskap, elmotorer, vifter og kompaktlastere. 

Livsverk går tapt

– Heldigvis er sensorteknologi på full fart inn i landbruket. Sensorene oppdager unormal varme og gass, slik at elektrikeren kan reparere feilen før det begynner å brenne. Vi tror kontinuerlig overvåking av elanlegg og maskiner er et vendepunkt i brannforebyggingen. Eksempelvis har sensorer i sikringsskap hindret flere branner. 

– Å kombinere elkontroll med termografering, brannvarslingsanlegg og grundig risikogjennomgang med bonden, kan øke brannsikkerheten ytterligere. 

– Hver eneste brann vi unngår er en seier. Her er det både store kostnader og dyrelidelser. Samtidig er det en enorm påkjenning for bøndene og familiene som opplever dette. Dessuten er det krevende å bygge opp igjen livsverk som er skapt gjennom generasjoner.