– Vi har arbeidet med prosjektet i mer enn to år, som er den første nye flyplassen som bygges i Norge siden Gardermoen i 1998 og Båtsfjord i 1999. Kontrakten er inngått med AF Gruppen, med Avinor som byggherre.

– Oppdraget gjelder belysning, elinstallasjoner, tele/data, alarmsystemer, brannvarsling, automatisering, ventilasjonssystemer og varmeanlegg i terminalbygg, driftsbygg og energisentralen.

Samspillskontrakt

Dagens lufthavn i Mo i Rana, Røssvoll, som er en del av kortbanenettet ble åpnet i 1968. Eier og drifter av flyplassen er Avinor, som igjen eies av Samferdselsdepartementet.

I 2021 vedtok Stortinget å bygge ny flyplass for Helgelandsregionen i Mo i Rana, med kapasitet til store fly. De første anleggsarbeidene startet i 2022. I september samme år inngikk Avinor og AF Gruppen en samspillskontrakt om prosjektering, terrengarbeid, rullebaner, serviceveier, flyoppstillingsplasser, terminal- og driftsbygg, energisentral, parkeringsplass og adkomsttorg.

Jørgensen fastslår at flyplassprosjektet er et av de største nybyggprosjektene i Norge på mange år.

– Hovedmålsettingen med samspillskontrakten er å etablere et godt samarbeid mellom byggherre, entreprenør og leverandører så tidlig som mulig i prosjektet. Dette funger bra for oss. Vi har også vært involvert i utforming av løsninger og teknisk planlegging, der Rambøll er prosjektansvarlig.

Passert 1 milliard

Elektro Bodø, som har 160 ansatte, ble etablert som et eget aksjeselskap i 2004 da entreprenør- og handelsvirksomheten i Elektro AS ble skilt ut som egne selskap.

Elektro AS er morselskap i Elektrogruppen med 15 datterselskap som tilbyr elektro, tele, sikkerhetsanlegg, automasjon, ventilasjon, rør og lås og beslag. Sammen med rørlegger- og søsterbedriften Nilsson tilbyr Elektro Bodø totaltekniske tjenester.

Omsetningen til konsernet som har mer enn 700 ansatte, har samlet passert 1 milliard kroner. Regionalt er selskapene hovedsakelig forankret i Nordland. To har hjemmemarked i Trøndelag.

– Strategien er å utvikle totalteknisk kompetanse. Å levere alle tekniske fag gir betydelige samhandlingsfordeler. Selv om samspillsprosjekter har stor verdi, er vår erfaring at totaltekniske kontrakter med alle fag internt gir mindre risiko for konflikter mellom fag, og mer effektiv prosjektgjennomføring.

Eget akademi

– Vi har vokst til å bli en av landets største privateide tekniske entreprenører. En viktig del av strategien er å utvikle og styrke konsernfunksjoner. Det er her de store satsingene er gjort de siste årene, blant annet når gjelder kompetanse.

– Vi har vårt eget akademi, med både egenutviklede og kjøpte kurs. Her får prosjektledere, baser, daglige ledere, avdelingsledere og fagarbeidere opplæring. Vi har også kurs for kontorpersonell og lærlinger, slik at alle ansatte får en felles plattform og forståelse av virksomheten.

– Dessuten har vi laget korte opplæringsvideoer om tema som retningslinjer og systemforståelse. Samtidig er det gjenn­omført webinarer om etiske retningslinjer, entrepriserett og salgstrening.

– Konsernfunksjonene gjelder også kvalitetssikring, HMS, IT, økonomi, HR, lønn og strategi- og forretningsutvikling. Økte krav til rapportering og dokumentasjon krever en totalteknisk organisasjonsutvikling og konsernmodell som Elektro Bodø er en del av.

Vesentlighetsanalyse

– Åpenhetsloven og bærekraftdirektiver er eksempler på nye rapporteringskrav og rammebetingelser. Her har vi gjennomført en vesentlighetsanalyse for å forberede oss på krav som skulle bli innført fra regnskapsåret 2025. Dette ser ut til å bli endret etter at EU la frem Omnibus-pakken i slutten av februar i år.

– Vi bruker en felles konsernmodell for miljøfyrtårnsertifisering, slik at datterselskapene slipper å gjennomføre hele prosessen hver for seg. Dette sparer ressurser, og sikrer felles standard.

Når det gjelder rammebetingelser trekker Jørgensen også frem formueskatten.

– Dette er en utfordring for alle private eiere. Verdiene i konsernet er i stor grad knyttet til utstyr, varer, prosjekter og arbeidsplasser. Ikke til kontanter. For å betale skatten må eierne ta utbytte fra selskapet. Utbytte gir en skatt på nesten 40 prosent, som også inngår i utbyttet. Dette forutsetter at selskapene har overskudd på driften. Dette er krevende for familieeide bedrifter som gjennom mange år har investert overskudd tilbake i virksomheten.

Varierende marked

– Hvordan er markedet i Nord-Norge?

– Det varierer. I Mo i Rana har det vært mindre aktivitet etter at byggingen av batterifabrikken til Freyr er stoppet. Her er flyplassprosjektet et lyspunkt. Havbruksnæringen er en viktig driver i regionen med mange investeringer. Offentlig sektor som kommuner og fylker har utfordringer med stram økonomi. I Bodø har dette ført til redusert investeringsnivå.

– Samtidig er det ventet økt aktivitet på samferdselsområdet, som gir muligheter for oppdrag som veibelysning, tunnelinstallasjoner og styringssystemer. Med tanke på at dette er et nytt marked for oss, må vi vurdere om vi skal satse fordi det her er mange utenlandske aktører.

Bli flinkere til å rekruttere jenter

– Hvordan arbeider dere med mangfold og rekruttering?

– Mangfold og kjønnsbalanse er viktig. Samtidig er det tøff konkurranse om fagarbeidere. Derfor legger vi stor vekt på tilrettelegging for læring, utvikling og faglig fellesskap for å tiltrekke og beholde kompetanse. Lærlinger er vår desidert viktigste rekrutteringskilde.

– Det er en kjempeutfordring at tekniske fag stort sett rekrutterer menn, og kun fra halvparten av befolkningen. Noen kull er dessverre helt uten kvinnelige elever. Vi må bli flinkere til å rekruttere flere jenter.

– Alle selskapene i konsernet arbeider for å øke kvinneandelen. Blant annet fikk Nilsson Haras i fjor «Ingeborgprisen». Dette er en anerkjennelse for å synliggjøre og løfte frem kvinner i rørbransjen, og bidra til at kvinneandelen på dette området øker.

– Dessuten er vi opptatt av tariffavtaler. Vi har høy organisasjonsgrad, og en tydelig policy for etisk arbeidsliv. Dette er prioriterte verdier.

300 millioner

Jørgensen sier at ordrereserven er tilfredsstillende.

– Oppdragene for 2026 fylles opp. På kort sikt har noen selskaper litt mindre å gjøre, uten at det er snakk om permitteringer. I fjor fikk Elektro Bodø en omsetning på knapt 300 millioner kroner, med et resultat før skatt på drøyt seks prosent.

– Prognosen for 2025 er vekst, blant annet på totaltekniske prosjekter der selskapene i konsernet samarbeider. Vi budsjetterer med økt omsetning, og forventer at nye kontrakter kommer på plass i løpet av året.