Hun forteller at hun for tiden tar en bachelor i informatikk og automatisering.  

– Med å gå Y-veien har det ikke vært nødvendig med et ekstra år, eksempelvis for å ta mer mattematikk. Dette er inkludert i ­bacheloren.  

– Jeg tar like mange studiepoeng som de som kommer fra videregående skole med realfag. Når de får undervisning i grunnleggende elektro og automasjon, lærer jeg matte, fysikk og kjemi.  

Tangen er kommet drøyt halvveis med bacheloren.  

– Siden jeg tar dette på deltid, bruker jeg fire år på en treårig utdanning.  

Hun har også deltatt i yrkeskonkurranser, med sølv og gull som resultat.  

Sensor for fagprøver

Tangen er dessuten sensor på fagprøvene til automatiker­lærlingene i Vestfold og Telemark.  

– Så vidt jeg vet er jeg den første kvinnen her. Samtidig er jeg yngst. Jeg tenker at jeg kan være et godt forbilde. Både for lærlingene og selskapene. De ser at det ikke kun er «gamle gubber» i nemnda, og at unge kvinner kan bidra til å endre bransjen.   

Brenner for yrket

– Jeg brenner for yrket og bransjen. Her er det viktig å rekruttere flere kvinner. 

– Da jeg gikk på videregående var det mange fordommer, spesielt fra foreldre som kanskje ikke helt vet hva yrkesfag er. Med pappa, som også er automatiker, har jeg alltid fått støtte fra familien. 

– Det viktigste er å velge et yrke du ønsker å arbeide med, ikke hvilke karakterer du får på ungdomsskolen. Selv om det har vært mye oppmerksomhet på å rekruttere fra videregående, tror jeg ikke bransjen nødvendigvis her når frem til de rette.  

– For å få flere til å ta elektrofagbrev må bransjen satse mer på ungdomsskoleelevene. Når disse har begynt på videre­gående er det for sent. Da tror jeg det er vanskelig å få dem til å ombestemme seg. Samtidig er det viktig å få foreldre til å forstå at det er mange muligheter i yrkesfag, eksempelvis til å ta ingeniør­utdanning.