– Norge skal gjøre store investeringer i Forsvaret. Med en ramme på 600 milliarder kroner de neste 12 årene, og et forsvarsbudsjett som overstiger 12,5 millioner kroner per time i 2025, står beredskap høyt på den politiske agendaen. Utfordringen er at økte budsjetter og nytt materiell alene ikke er nok. 

– Forsvar og beredskap handler ikke kun om våpensystemer og avansert teknologi, men å sikre hele samfunnets evne til å fungere i en krise.  

Infrastruktur er samfunnssikkerhet

– For de fleste er forsvar soldater, fly og skip. Spørsmålet er hva som skjer når kraftforsyningen svikter, eller kommunikasjonssystemene bryter sammen. Totalforsvaret er avhengig av en velfungerende sivil sektor, der alt fra helsesektoren til energiforsyningen spiller på lag. Dette viser erfaringene fra Ukraina, der samspillet mellom militære og sivile ressurser har vært avgjørende for å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner i en brutal krig. Her har Norge mye å lære. 

– Selv om det her i landet er en stabil energiforsyning og et godt utviklet digitalt nettverk, gjør den økende elektrifiseringen oss mer sårbare. Om kraftanlegg blir sabotert, eller dataangrep lammer digitale systemer, kan konsekvensene bli store. 

Reelle trusler mot Norge

– Det elektrifiserte samfunnet gir både fordeler og nye utfordringer, fastslår Lippestad, som trekker frem den økte trusselen for sabotasje av kritisk infrastruktur. 

– Ifølge Nkom er det eksempler på sabotasje mot fiberkabler i Norge. Samtidig øker trusselnivået. Det er ikke kun i Østersjøen fremmede aktører prøver å påvirke oss. Når kritisk infrastruktur svikter, enten som følge av sabotasje, naturkatastrofer, krig eller kriser, forsvinner grunnlaget for både sivile og militære operasjoner. Det hjelper ikke med toppmoderne kampfly om flyplassene er ute av drift. 

Ikke robust nok

For å sikre mest mulig effekt av de 600 milliardene som investeres i Forsvaret, mener Lippestad at helheten er viktig.  

– Dette innebærer sikring av kritisk infrastruktur som robust kraftforsyning og nødstrømsløsninger, samtidig som digitale systemer blir beskyttet mot avanserte cyberangrep. Helhetlig planlegging og tettere samarbeid mellom sivil og militær sektor er avgjørende for at totalforsvaret skal fungere. 

– Det er for sent å vente til krisen er et faktum. Beredskap må bli en integrert del av den nasjonale selvforståelsen. Dette krever investeringer langt utover innkjøp av forsvarsmateriell. Det må tenkes nytt om hvordan de 600 milliardene skal brukes.  

– Selv om Norge regnes som et av verdens rikeste land, er det fortsatt et stykke å gå for å sikre en robust samfunnsberedskap.