Fra mørk katedral til beste innendørsprosjekt

Forside

Elmagasinet.no,mobil-logo i toppen
Søk Personvern og informasjonskapsler Ansvarlig redaktør

Fra mørk katedral til beste innendørsprosjekt

– Lysinstallasjonene i Nidaros Domkirke i Trondheim ligner ikke noe annet prosjekt vi har gjennomført, sier HR-trainee Håkon Waaden i NTE Elektro, som selv var med på å utføre el­installasjonene.

IKKE HVERDAGSKOST. Å installere ny belysning i Nidarosdomen var ikke hverdagskost for elektrikerne i NTE Elektro Foto: NTE Elektro Trondheim

– Dette gir status. Vi bruker det som referanse i nye prosjekter.

Arbeidet med lysanlegget, som fikk Norsk Lyspris 2021 for beste innendørsprosjekt og er nominert til Nordisk Lyspris, startet i 2017. Prosjektet var ferdig på slutten av 2020. Totalt var prislappen på 25 millioner kroner, der elektro- og lysinstallasjonene kostet 8,5 millioner kroner før moms.

– Det første året var det planlegging og prøvelyssetting. Deretter fulgte to år med ren produksjon, forteller Waaden. 

Fra halogen til LED

– Før vi kunne installere nytt, måtte den gamle belysningen fjernes. Dette var 1960-talls halogenlyskastere som produserte mye varme, og ga helt feil lys og farger.

– Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) hadde lenge ønsket å fjerne den gamle belysningen. Dette var en stor jobb. Deretter skiftet vi all innmat i sikringsskapene. Dessuten ble stort sett all kabling trukket på nytt. Det ble noen mil med kabel.

– Den nye belysningen består kun av LED-armaturer. For hver driver er det installert to-tre armaturer. Disse er spesialtilpasset, blant annet med tanke på farge. De skal ikke synes. Totalt har vi installert rundt 1 600 armaturer.

– Belysningen styres med DMX, ned til hver enkelt armatur. Det er programmert inn scenarioer for eksempelvis gudstjenester, jul, påske, konserter og kveld. Med veggpaneler kan de ansatte enkelt styre scenarioene. Om ønskelig kan det også legges inn flere scenarioer.

– Nidarosdomen blir mye brukt til konserter og andre eventer, som det også blir gjort tv-opptak av. Her er det lagt til rette med scenebelysning. Det er ikke lenger nødvendig å rigge eksternt utstyr til hvert opptak. Dette gjør det enklere for både arrangørene og NDR, samtidig som bygget blir skånet for slitasje.

– Noe som er spesielt med dette lysanlegget, er at det med et ups-anlegg fungerer som nødlys ved nedetid.

Ikke fritt fram

 – Med et vernet bygg fra middelalderen måtte vi ta spesielle hensyn. Vi kunne ikke bore eller feste utstyr i stein. Her laget smedene hos NDR spesielle festerigger. Belysningen skal kunne byttes, uten at det blir spor etter installasjonene vi har gjort.

– Det var også utfordrende at kirken var åpen som normalt gjennom hele prosjektperioden. Når det ble gjennomført gudstjenester, konserter og guidede turer for turister måtte vi stoppe støyende arbeid.

– Med stor takhøyde og trange ganger var det heller ikke like lett å komme til overalt. Spesielt kunne det være utfordrende å få med seg utstyr.

Stålkontroll på HMS

Waaden fremhever at HMS-arbeidet har vært høyt prioritert.

– For arbeidet i høyden skaffet NDR en ny sikringsvaier som vi festet oss til med seler. Det var utfordrende høyder, spesielt i tårnet og skipet.

– Vi har hatt et godt samarbeid med både NDR, lysdesigner Erik Selmer og rådgiverne hos Sweco. Dette måtte fungere perfekt.

– Et slikt prosjekt endrer måten vi er vant til å arbeide på. Vi må reflektere mye mer, og gå gjennom tunge prosesser. Det er i stor grad også en koordineringsjobb, med mange krav fra kunden å ta hensyn til.

– Mesteparten av tiden hadde vi fem montører i arbeid på prosjektet. På det meste var det 12. Vi tar med oss mye god og viktig erfaring fra dette prosjektet.

Kirke, turistmål og scene

Både Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, menigheten, Olavsfestdagene, NRK og Riksantikvaren hadde ønsker og behov til lysdesigner Erik Selmer. Det er mange hensyn å ta i en flere hundre år gammel bygning, som regnes som Norges nasjonalhelligdom.

Med en gammel lyssetting der alt lys var rettet nedover, ble Nidarosdomen kjent som «den mørke katedralen», med helt usynlige detaljer. I et intervju med Nea Radio i 2020 sammenlignet Selmer den gamle belysningen med en avansert gatebelysning.

Utfordringen for lysdesigneren var å ivareta alt fra arkitektonisk og funksjonell belysning for ulike kirkelige handlinger, til å synliggjøre kirken og dens detaljer for de besøkende, skriver Lyskultur i en av sine artikler om kirkebelysningen.

I stedet for «gatebelysning» har kirken fått stemningsbelysning, kun skapt med LED-armaturer. Noen av designelementene er spesielt tilrettelagt for blant annet alter, døpefont og prekestol.

Også belysningen av de to orglene i kirken er skreddersydd. Steinmeyerorgelet er lyssatt med seks lysarmaturer, mens Wagnerorgelet blir lyst opp av store teaterlyskastere. To rettet mot selve orgelet, og en mot stjernen i toppen.

Svært få av de 1 629 armaturene er synlige. Dermed blir ikke bildene av de kunstneriske elementene forstyrret. At lyset tilsynelatende kommer ingensteds fra, understreker også den magiske og sakrale stemningen i kirken.

Avansert DMX-styring og bevegelige armaturer gjør det mulig å tilpasse lyset til aktivitetene i kirkebygget.

På triforieplan er det installert washere på spesiallagede rigger, som kan styres fra gulvet med et styrebord. To er montert på fast rigg inne i oktogonen, mens 32 bevegelige washere er installert på utskyvbare rigger i skip, kor og tverrskip. Denne løsningen fjerner de fleste behov for å rigge eksterne løsninger for eventer eller opptak.

Les mer om følgende emner: