Store endringsprosesser krever ikke kun økonomisk, industriell og markedsbasert tilpasning. Det juridiske rammeverket skal dessuten på plass. Også i Norge pågår en omfattende oppdatering og revisjon av regimet for implementering og deltakelse i det som skjer i Europa. 

I fjor høst var en ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder på høring. Den blir behandlet i Stortinget når Klima- og miljødepartementet har det endelige forslaget klart. Når loven er vedtatt vil de juridiske hjemlene være på plass for norsk gjennomføring av en sirkulær økonomi som fremmer bærekraft, miljø, energieffektivitet og klima.  

Forsterket rammeverk

– «Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder» skal gi hjemmel for et nytt og forsterket rammeverk for bærekraftige produkter som er under utvikling i EU, med forankring i handlingsplanen for sirkulær økonomi fra 2020 under EUs grønne giv, skrev Klima- og miljødepartementet da de presenterte loven i høringsrunden. 

EU tar grep for en mer enhetlig regulering i hele det indre markedet. Tidligere direktiver erstattes med overordnede forordninger. Denne forskjellen har stor betydning. Direktivene åpner for et nasjonalt tolknings- og handlingsrom, mens forordningene tas direkte inn i nasjonal lovgivning som ordrett oversettelse. 

Produktspesifikke forordninger som tidligere var forankret i direktiver, oppgraderes og revideres og vil etter hvert få ny hjemmel i overordnede forordninger.  

– Miljø- og energikrav arbeider sammen i utviklingen av verdens mest omfattende regelverk. Dette sikrer interessene både til forbrukerne, selskapene og miljøet, sa seksjonssjef Maren Aschehoug Esmark i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) da de og Miljødirektoratet i et felles statusmøte orienterte om økodesign og energimerking av produkter. 

Den nye loven vil forsterke rammeverket for produkter og verdikjeder. Med denne vil den nye økodesignforordningen og den oppdaterte energimerkeforordningen bli tatt inn som norsk lov. Loven vil ha hjemmel for at produktspesifikke forordninger kan vedtas som norske forskrifter. 

Med dette er det norske rammeverket klar til å gjennomføre EØS-rettslige krav i hele verdikjeder i et langt større omfang enn før, som omfatter batterier og kjøretøy, emballasje, plast, elektriske og elektroniske produkter og tekstiler.  

Den nye loven får betydning for organiseringen av den statlige forvaltningen. Tilsyn og kontroll skal ivaretas av Miljødirektoratet og NVE. Klima- og miljødepartementet får hovedansvaret for loven. Energidepartementet får ansvar for energieffektivitet i energirelaterte produkter etter gjeldende økodesignregelverk, som videreføres i dette lovforslaget. 

I dag er økodesigndirektivet tatt inn i norsk regulering som en forskrift til produktkontrolloven. Alle produktspesifikke forordninger til direktivet er vedlagt den norske forskriften i norsk oversettelse. Flere av de produktspesifikke forordningene blir for tiden revidert i EU-systemet.  

Delegert myndighet

Disse revisjonsprosessene har stor betydning for rammebetingelsene til norske bedrifter. Heldigvis er det ikke slik at Norge alltid «står på gangen» når viktige vedtak blir tatt i EU. De elektrotekniske standardiseringsorganisasjonene CEN og CENELEC er gitt stor grad av delegert myndighet fra EU-kommisjonen til å utvikle harmoniserte standarder, som igjen speiles i nasjonale standarder. 

Når EU vedtar produktspesifikke forordninger som tas ordrett inn i nasjonal jurisdiksjon, gir de harmoniserte standardene konkret veiledning i hvordan forordningene skal forstås. Tilsvarende viser norske forskrifter og veiledninger til norske standarder som speiler harmoniserte EU-standarder. 

Norske myndigheter er tett på disse prosessene. Forvaltningsorganer som NVE, Miljødirektoratet og DIBK inviterer også bedrifter og bransjer til dialog før norske synspunkter formidles i EU.  

Invitasjonen til deltagelse er åpen fra norske myndigheter, norsk standardisering, bransjeorganisasjoner i Norge og Europa, CEN og CENELEC og direkte til EU ved høringer og annen myndighetskontakt. I Europa er også store forbruker-, miljø- og bransjeorganisasjoner, der norske organisasjoner og selskaper kan delta og kommunisere inn mot EU-systemet. 

Elektrisk oppvarming

En tradisjonsrik nisje i norsk elektrobransje er elektrisk oppvarming. Gjennom en liten bransjeforening har selskapene i mange år deltatt internasjonalt for å ivareta egne rammebetingelser. For 30 år siden var det mest oppmerksomhet på norsk regulering, som handlingsplaner for vannbåren varme, byggeforskrifter, energiomlegging og nasjonale standarder. 

Med økodesigndirektivet i 2005 kom den første rammereguleringen fra EU med krav til miljøvennlig utforming av produkter som bruker energi. I dag er det 30 produktspesifikke forordninger til økodesigndirektivet. En av disse forordningene, 1188 fra 2015, regulerer produkter for lokal romoppvarming. Forordningen, som blir revidert, vil etter hvert få forankring i den kommende økodesignforordningen. Norsk elvarmebransje bidrar aktivt i denne prosessen. 

Steinar Sandum har lang erfaring fra elvarmebransjen i Norge, blant annet som teknisk sjef i Adax. De siste årene har han drevet sitt eget konsulentfirma for å representere Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) på europeisk standardisering og økodesign-spørsmål. Sandum er også fagansvarlig i bransjeforeningen Elvarme Norge. 

– Selv om prosessene er drevet av EU-kommisjonen, er det gitt stor grad av delegering til CEN og CENELEC som legger premissene for de produktspesifikke forordningene. Jeg bruker veldig mye tid på å delta i dette standard- og normarbeidet, og kan ikke understreke nok hvor viktig dette er, sier Sandum. 

Omfattende dokumentasjon

– Vi har gode argumenter og fakta som støtter at elvarme må ha like rammebetingelser som andre oppvarmingssystemer. Svenske energimyndigheter har omfattende statistikk gjennom mange år, der energiforbruket er brutt ned på type varmesystem og bolig.  

– Her er det dokumentert at direktevirkende elvarme kommer langt mer gunstig ut sammenligning med andre løsninger enn det som legges til grunn for myndighetenes regulering når energiforbruk fra virkelig liv legges til grunn, og ikke teoretiske laboratorieberegninger. 

– Det er stor interesse for dokumentasjonen i Europa, både hos bransjeforeninger, normkomiteer og i kommisjonen. Likevel betyr ikke dette at argumentene blir tatt til følge. 

Energimerking

– En større utfordring er revisjonsarbeidet med energimerkeforordningen fra 2017. Det er foreslått at elvarmeprodukter skal energimerkes etter samme bokstav- og fargeskala som andre varmesystemer. Dette gjelder løsninger som har svært ulik funksjonalitet, der teoretisk effektivitet testes i laboratorieforsøk, mens elvarme som fungerer etter Joule-prinsippet alltid har 100 prosent effektivitet i det virkelige liv.   

– Fordi EU bruker ikke-fornybar energi, som kull, olje og gass til å produsere elektrisitet med inntil 50 prosent tap i prosessen, får elektrisitet en primær­energi faktor på 1,9. Dette skjer selv om 1 kWh elektrisitet gir 1 kWh varme, og virkningsgraden er 100 prosent i det virkelige liv. 

– Etter EUs metode for energieffektivitet for produkter som bruker elektrisitet, får elvarme en effektivitet på 52,6 prosent (100 prosent dividert med 1,9). At konkurrerende produkter måles etter teoretisk energibruk, og ikke data fra virkelig liv, er en ulempe for elvarme. 

Fornuftige krav og prosesser

Rådgiver Oddvin Breiteig i Nelfo sier at det som kommer fra EU i all hovedsak er basert på fornuftige og gode krav og prosesser, som bidrar til mer miljøvennlige og energieffektive produkter for private og profesjonelle sluttbrukerne. 

– Tradisjonelt har økodesigndirektivet satt krav til produkter og produsenter, som eksempelvis belysningsprodukter. I tillegg har RoHS-direktivet, som regulerer bruk av farlig stoff i elektrisk og elektronisk utstyr, særskilte krav om at kvikksølvholdige lyskilder fases ut og erstattes med LED-lyskilder og -armaturer.  

Breiteig venter også på forslag til reguleringer av nye, store produktgrupper, som elbilladere, solcellepaneler og vekselrettere.  

– Når disse kommer på høring vil Nelfo understreke at reguleringen må tjene norske produsenter og forbrukere som lever i et gjennomelektrifisert samfunn, med mulighetene dette gir og blant annet utfordringer med IT-nett. 

– Det er også en trend at regelverk skal dekke flere formål. En konsekvens av denne sammensatte utviklingen er at norske myndighetsorganer, som NVE og Miljødirektoratet, samarbeider tettere. Det er positivt. Samtidig er det bra at både bedriftene selv og deres organisasjoner, inviteres til dialog med norske myndigheter. 

– I fremtiden vil kravene til produktene, også energimerkingen, ha nye elementer som skal si noe om robusthet, holdbarhet, tålegrense for vann, batterilevetid og reparerbarhet. En rekke nye produkter vil enten få nye eller reviderte krav som må følges. I disse prosessene er det gledelig at myndighetene samarbeider tett med næringslivet. 

Skeptisk til felles energimerking

Breiteig er også skeptisk til forslaget om sammenslåingen til ett energimerke for alle romvarmeprodukter. 

– Nelfo mener dette er dårlig forbrukerinformasjon, siden produktene ikke er sammenlignbare. Hver produkt-/teknologigruppe må få beholde et individuelt energimerke. Sammen med europeiske bransjeorganisasjoner arbeider Nelfo for å påvirke denne prosessen. Kampen mot primærenergivekting inn i produkt­kravene og energimerkingen er heller ikke lagt bort. Dette er en diskriminering av elektriske produkter. Forbrukerne taper på å ha færre produkter å velge mellom. 

Er invitert

Den europeiske økonomien er i endring mot bærekraft og sirkulærøkonomi. Dette skjer både med overordnede rammebetingelser, og på et detaljnivå som griper inn i alle selskaper og arbeidsplasser. Norske selskaper er invitert til å delta i denne utviklingen.