Halvåpen låvedør 

Forside

Elmagasinet.no,mobil-logo i toppen
Søk Personvern og informasjonskapsler Ansvarlig redaktør

Halvåpen låvedør 

– Selv om modenheten om betydningen av å ha rutiner for å forebygge dataangrep er økt, står låvedøren for mange selskaper her fortsatt halvåpen. Mer bruk av kunstig intelligens vil øke trusselbildet ytterligere, fastslo Roar Thon, fagdirektør sikkerhetskultur i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) på Nelfos Teknologikonferanse 2024.

- Små selskaper må slutte å tro at de ikke er utsatt for hacking. En rørleggerbedrift i Innlandet som nylig ble hacket fikk merke at dette ikke stemmer. Dataangrepet kostet ti millioner kroner, ser Roar Thon, fagdirektør sikkerhetskultur i Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Arrangementet, som i år samlet rundt 200 deltakere, satte også søkelyset på kunstig intelligens, elektriske biler og båter, ladeløsninger, mikronett, smarthus og solenergi. Dessuten informerte Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om kommende regelverksendringer. Her skal blant annet Nkom presentere den nye versjonen av NEK 700 på Eliaden 2024. 

Krig og uro

Thon fremhevet at risikoen for å bli utsatt for dataangrep øker i takt med samfunnsutviklingen i verden, som for tiden er preget av krig av generell uro.  

– Med tanke på hvor viktig elektrisitet er for å drive kritisk infrastruktur er elektroselskapene utsatt. Det kan få katastrofale samfunnsmessige konsekvenser om disse tjenestene bryter sammen.  

– Den tradisjonelle måten å tenke på, er at små selskaper ikke er attraktive for hackere. En rørleggerbedrift i Innlandet som nylig ble angrepet fikk merke at dette ikke stemmer. Dette kostet selskapet ti millioner kroner, samtidig som ansatte ble permittert. Det er denne virkeligheten bransjen må forholde seg til.  

– I tillegg til at en bedrift verken får solgt eller produsert det den skal, er kanskje kundene heller ikke så fornøyde. Mange virksomheter blir offer for at underentreprenører ikke tar nødvendige sikkerhetstiltak. Selv den lille lokale bedriften må forstå at den har betydning i et globalt perspektiv. 

– Det er ikke sikkert det er dette selskapet kriminelle vil ramme. Her må elinstallatørene sørge for at de ikke er en sikkerhetstrussel for sine samarbeidspartnere. 

Konkurransefortrinn

– Det er ingen tvil om at selskaper som har gode it-sikkerhetsrutiner har et konkurransefortrinn. De som ikke kan dokumentere dette, får ikke være med på anbudsrunder. 

– Sikkerhetsnivået på selskapsnivå blir mer og mer lovregulert. Stadig flere større aktører etterspør dokumentasjon på sikkerhetsarbeidet hos sine leverandører. Derfor er det absolutt ingen grunn til å vente med å sette dette på agendaen i egen bedrift. 

Ha planen klar

Thon oppfordret deltakerne til å etablere rutiner for å forebygge dataangrep, og ha planen klar om dette skjer. 

– Det aller viktigste er å skifte passord regelmessig, bruke totrinns innlogging og oppdatere programvaren. Samtidig må selskapene vite hvem som kan hjelpe når datasystemene er låst. Her er det lurt å ha samarbeidspartnere, som raskt kan sette i gang med å begrense skadeomfanget. Ellers kan slike angrep få katastrofale konsekvenser.  

Gjennomgang av it-sikkerheten

I samarbeid med it-ekspert Torgeir Waterhouse i Otte har Nelfo laget et program som skal kartlegge it-sikkerhetsnivået hos medlemmene. Med å svare på 39 spørsmål er målsettingen å avdekke «hull» i rutinene, og hjelpe elinstallatørene med å øke kompetansen på dette området. 

Daglig leder Sindre Enoksen i Stolt Elektro har tatt denne testen. I en samtale med Waterhouse fortalte han om dette arbeidet. 

– Gjennomgangen har økt bevisstheten vår, og klarlagt ansvaret vi har med å koble komponenter på nettet. Her er vi eksempelvis opptatt av å bevisstgjøre våre yngste montører på hvilke apper de laster ned på mobilen. Jeg anbefaler på det varmeste at alle tar denne testen. Den er et godt grunnlag for det videre arbeidet med it-sikkerheten i eget selskap. 

Selvprosjekterende ingeniør

Deltakerne fikk også demonstrert bruk av kunstig intelligens (KI). Blant annet i tekstbehandlingsprogrammer, smarthusinstallasjoner, smarte varmtvannsberedere som bruker solenergi som energikilde, den selvprosjekterende ingeniøren til Consigli og til falsk stemmebruk.  

– Vi bruker kunstig intelligens til å prosjektere tekniske anlegg. Våre løsninger finjusterer planløsninger, optimaliserer hver kvadratmeter og reduserer blant annet karbonavtrykket og energiforbruket, sa COO Ingebjørg Foss Daae i Consigli. 

– Teknologien er spesielt nyttig i store og komplekse bygg, der det kan være tusenvis av komponenter og kilometervis med rør, kanaler og kabelbaner. Her er det eksempler på at prosjekteringstiden er redusert fra flere måneder til dager.   

– Med KI har vi også laget tekniske rom, der arealbruken er halvert og materialforbruket er 20 prosent mindre. Denne teknologien ser løsninger som er vanskelig å finne med vanlig prosjektering.  

– Vi bruker også kunstig intelligens til å kvalitetssikre dokumentasjon, som ofte er omfattende. KI gjør dette arbeidet enklere. 

Må følge med på utviklingen

I en panelsamtale mellom Foss Daae, teknisk leder André Fjeld i Oso Hotwater og Torgeir Waterhouse ble det fremhevet at kunstig intelligens revolusjonerer måten å prosjektere på. Blant annet blir tidsbruken betydelig redusert. Teknologien tar også jobben med kjedelig og tidkrevende rutinearbeid. Denne tiden kan brukes på andre områder. 

Panelet mente at kunstig intelligens får en stadig viktigere rolle, som også kan skape nye forretningsmodeller. Her er det viktig for elinstallatørene å følge med på utviklingen.  

Forskningssenter på sol

Sjefsforsker Erik Marstein i Institutt for energiteknikk (IFE) fastslo at produksjonen av solenergi i Norge økte fra drøyt 300 MWp i 2022 til mer enn 600 MWp i 2023.  

– I fjor utgjorde den 0,4 prosent av den totale energiproduksjonen. Med tanke på at dette skal øke til 8 TWh innen 2030, må utbyggingen dobles 16 ganger. Her er det behov for mer forskning og utdanning. Derfor har vi i spissen for 52 partnere i verdikjeden, blant annet Nelfo, søkt Norges Forskningsråd om 200 millioner kroner i støtte for å etablere et nytt forskningssenter for sol, FME Solar.  

– Prosjektet, som skal pågå i perioden 2024-2032, har et totalbudsjett på 400 millioner kroner. Senteret skal blant annet arbeide med solkraftverk, nordiske betingelser, integrasjon av solkraft, solcellematerialer, resirkulering, flytende solkraftverk, Agri-PV og utdanning. 

Fornøyde deltakere

Daglig leder Billy Bjerkan i Nilsen Elektro i Horten forteller at selskapet deltok på konferansen med fem ansatte.   

– I fjor økte vi omsetningen med mer enn 20 prosent. Her har vi vært bevisste på å levere det kundene vil ha. For eksempelvis å tilby elbilladere, smarthus, varmepumper, elsjekk, boligalarmer og solcelleanlegg må vi både ha et blikk på utviklingen i bransjen og ha riktig kompetanse. Med blant annet teknologikonferansen er Nelfo gode på å gjøre dette tilgjengelig for oss. 

Bernt Loe Mathisen i Horten Elektro Service var med på konferansen for å holde seg oppdatert på ny teknologi og kunstig intelligens.  

– Vi er i testfasen med sistnevnte. Blant annet har vi brukt teknologien til å formulere gode tekster i epostutsendelser. Vi må starte et sted, og se hvordan dette utvikler seg.  

– Jeg tror KI vil ta over den kjedelige delen av prosjektering og planlegging. Samtidig er det viktig å tenke på sikkerheten med denne teknologien. 

Azad Ghadani i A.G. Tavleservice brukte konferansen blant annet for å utvide kontaktnettet. På spørsmål om de bruker kunstig intelligens, svarer han at selskapet er i startfasen. 

– Teknologien kan brukes til å utvikle produkter, og teste ulike løsninger og finne feil. 

Les mer om følgende emner: