– Vi har fått færre søknader enn forventet. De innsendte solkraftprosjektene varierer mye både i lokalisering og størrelse. Det blir spennende å se om det plutselig kommer et ras av søknader. Vi vet at mange selskaper tenker på både små og store prosjekter. Her er mange aktører involvert.

– Vedtakene som blir vedtatt fra starten kan være viktige og veiledende. Vi har ikke lovhjemmel til å kreve at det leveres melding for solkraftverk. Her anbefaler vi søkerne med planer om store prosjekter frivillig å fremlegge en melding med utkast til konsekvensutredningsprogram.

– Energeia, selskapet med det største anlegget vi behandler, har fulgt dette rådet. Her har vi fastsatt et konsekvensutredningsprogram. Dette er et viktig dokument for alle som vurderer å søke konsesjon for slike anlegg.

De første solkraftverkene

Seval Skog solkraftverk, Solgrid og Buer solkraftverk er de tre første planlagte solkraftverkene i Norge.

Førstnevnte skal etter planen bygges på Vardalsåsen i Gjøvik. Her skal Energeia kombinere solkraftverk og innlandsbeite. De siste ti årene har de bygget slike anlegg i flere land.

Selskapet har fått ja fra grunneier Gjøvik kommune til å leie et 1 200 mål stort areal, som blir brukt til skogsdrift. Kraftverket får en kapasitet på rundt 100 MWp, som gir en årsproduksjon på 130 GWh.

Energeia ønsker også å etablere kortsiktig mellomlagring av strøm med batteri. Får selskapet konsesjon, blir dette det første storskala bakkemonterte solcelleanlegget i Norge.

Solgrid vil bygge et solkraftverk ved Furuseth transformatorstasjon i Stor-Elvdal i samarbeid med grunneier, som også er medeier i selskapet. Anlegget er planlagt på et område som blir brukt til grustak og skogbruk. Kapasiteten er på sju MWp.

Buer solkraftverk er et samarbeid mellom El av Sol Norge AS og grunneier. Anlegget, som er planlagt bygget på Buer gård i Sarpsborg, får en kapasitet på 1 MWp.

Et nytt marked åpner seg

Marie Kolderup, fagsjef elektroteknikk i Nelfo, sier at kommersielle solcelleparker kan bli et godt marked for elinstallatørene.

– Sammenlignet med andre land er solenergibransjen i Norge litt bakpå. En av grunnene til at Sverige har mye større solenergiandel enn her i landet, er at de har bygget solcelleparker.

– I andre land utgjør disse den største delen av solenergiproduksjonen. Årsaken er at anleggene er store. Det er ikke bygget slike i Norge. At NVE behandler de tre første konsesjonssøknadene viser at det begynner å røre på seg.

Supplement til vann og vind

– Hvor stort kan dette markedet bli i Norge?

– Det kan absolutt bli et fint supplement til vann- og vindkraft. Samtidig krever det store arealer for å få samme effekt som vann- og vindkraft. Slike områder er det mindre av i Norge enn i mange andre land. Med fjell og daler er landskapet mer kupert. Det er heller ikke like mye sol.

– Dessuten skaper behovet for store areal ofte konflikt. Utbyggingen av vind- og vannkraft i urørt natur er et godt eksempel på dette.

– Om arealet kan kombineres med annen bruk, har solcelleparker en god sjanse. Med Power Purchase Agreements (PPA), eller kraftavtaler som gir en økonomisk forutsigbarhet, kan de også på sikt bli mer lønnsomme enn solcelleanlegg.

Nye kompetansebehov

– I sol­parkene er det mye arbeid for elinstallatørene. Med gjentakende arbeid kan oppgavene gjøres raskere. Dette er også en av grunnene til at solcelleparker er mer lønnsomme enn mindre anlegg på bygg. Siden dette er høyspentinstallasjoner må eIinstallatørene være oppmerksomme på at det her er nye kompetansekrav.

– Selv om det er vanskelig å spå omfanget, vil solcelleparker trolig bli en viktig del av veksten. Til tross for dette tror jeg den største økningen i Norge fortsatt vil være solceller på tak, siden dette er såkalt konfliktfri kraft.

Følger med på markedet

Kolderup fastslår at kun halvparten av Nelfo-medlemmene satser på solcellemarkedet.

– Samtidig skriker leverandørene etter elinstallatører. At stadig flere vurderer å satse på solenergi uten å gjøre det, er overraskende.

– Hva gjør Nelfo for å hjelpe medlemmene inn i dette markedet?

– Vi skal følge med på konsesjonsprosessen i NVE, ha dialog med aktørene og vurdere erfaringene fra prosjektene.