Hedret for samfunnsbygging

Forside

Elmagasinet.no,mobil-logo i toppen
Søk Personvern og informasjonskapsler Ansvarlig redaktør

Hedret for samfunnsbygging

– Å bli kåret til månedens bedrift er en bekreftelse på at det vi gjør er riktig. Diplomet vi fikk på bransjemøtet til Vesterålen opplæringskontor i november i fjor er en hyggelig gest fra NHO, sier daglig leder Mads H. Røkenes i EL-Team på Sortland.

NYE LÆRLINGER. El-Team tok i fjor inn seks nye lærlinger Foto: EL-Team

Hvordan selskapet arbeidet med rekruttering og opplæring ble spesielt nevnt i begrunnelsen for prisen. Av 72 ansatte er 13 lærlinger. To har nettopp bestått fagprøven. 

Tar selv teoriopplæringen

På spørsmål om hvordan lærlingene blir fulgt opp, svarer Røkenes at hver av dem har sin faste mentor.  

– Vi prøver å sørge for at vi til enhver tid har to mentorer til hver lærling. Samtidig følger HR blant annet opp med organisering av halvårssamtaler.  

– Samarbeider dere med opplærings­kontoret? 

– Her har vi en delt ordning. Fire av lærlingene er tilknyttet opplæringskontoret. Dette gjelder blant andre to voksenlærlinger. De andre får all opplæring hos oss. Her har vi ansatt en person med bakgrunn fra opplæringskontor. Vi bruker Nelfo sitt elskoleprogram i teori­opplæringen, som fungerer veldig greit.  

ANNERKJENNELSE. Seniorrådgiver Anders Paulsen (t.v.) i NHO og prosjektleder Ken Terje Øie og HR-ansvarlig Terese Pettersen i EL-Team på utdelingen av prisen 
Foto: NHO 
Konkurranse om elevene

– Hvordan er rekrutteringsgrunnlaget? 

– Den videregående skolen på Melbu har VG2 Elektro. Her er det et greit rekrutteringsgrunnlag. Samtidig er det konkurranse om elevene. Vi må stå på for å være den mest attraktive lærebedriften.  

– Når vi vurderer søkere, er vi opptatt av at de er motivert til å satse på elektrofag. Det er nødvendig for å bli flink nok. Med tanke på eksempelvis risiko­vurdering, dokumentasjon og kunnskap om forskrifter og standarder blir kravene stadig strengere. Lærlingene må være motivert til å sette seg inn i alt dette. Samtidig skal de være effektive. Selskapet må tjene penger. 

– Blir lærlingene i selskapet etter at de har bestått fagprøven?  

– Målsettingen er å beholde minst halvparten av dem som tar fagbrev hos oss. Utfordringen er at de kanskje ønsker å se verden før de etablerer seg, ta flere fagbrev eller videreutdanne seg. Dette må vi akseptere. Det er også muligheter for å komme tilbake til oss. Siden vi satser på alt fra boliger til ekom og næringsbygg trenger vi fagfolk.  

– Vi har fått vår første lærling på automatisering, samtidig som vi vurderer å ta inn en på ekom til høsten. Vi fortsetter satsingen på disse områdene, der vi regner med sterk vekst. På elektro dekker vi behovet godt.  

Burde vært flinkere ovenfor ungdomsskolene

– Vi har to kvinnelige montører, og satser på å få en ny kvinnelig lærling til høsten. For å beholde jentene er det viktig å bygge et miljø rundt dem. Det er alltid tøft å være i mindretall. Samtidig er rekrutteringsgrunnlaget litt lite. Vi burde vært flinkere til å besøke ungdomsskolene for å fortelle om mulighetene i yrket. Med flere kvinner ønsker vi å skape mangfold. 

Røkenes er opptatt av å beholde linjene på den videregående skolen på Melbu. 

– Vi har en avtale med fylkeskommunen om i snitt å ta inn fire lærlinger i året. Med det signaliserer vi en forventning om at det skal være yrkesutdanningen på Melbu. Ellers er det fare for at ungdommene slutter å velge dette faget. Da må klassene fylles opp.  

– Automatiseringslinjen ble dessverre nedlagt, fordi elevene ikke fikk læreplass. Her har bransjen sviktet. Vi startet satsingen på dette området først for et par år siden. Vi kunne kanskje ikke gjort noe med situasjonen. Det er store selskaper i regionen som har egne automatiseringsavdelinger. De burde kjent sin besøkelsestid. Målsettingen må være å få faget tilbake. 

Kan alltid bli bedre

Røkenes ser ingen grunn til å hvile på laurbærene etter pristildelingen.  

– Den dagen vi ikke ser forbedringspotensial, har vi et problem. Øverst på gjørelisten står bygging av rigger på kontoret, der lærlingene eksempelvis kan øve på feilsøk på motorer, automatisering, tavler og releer. Oppgaver som de kanskje ikke får så mye erfaring med på jobb.  

– Vi satser også på et opplæringsløp med seniorene som mentorer. De skal følge og veilede lærlingene fra planlegging og risikovurdering til gjennomføring, dokumentasjon og samsvarserklæring. Det gjør vi for at de ikke skal bli gående bak ryggen til mentoren for lenge. Lærlingene må tidligst mulig få prøve å arbeide selvstendig. 

– Har dere alltid voksenlærlinger? 

– For tiden har vi én. Vi vurderer å ta inn en til. Her er det blitt lettere å få tilskudd. Det er også en stor fordel at de kan ta teorien på nett, inkludert VG1 og VG2. For denne delen av utdanningen har NKI et opplegg med rettelærer. Som de andre lærlingene får de praksisen i selskapet.  

– Fordelen med voksenlærlingene er at de har livs- og jobberfaring. Deres møte med yrket er ikke like brutalt som for de som kommer rett fra videregående skole. For de sistnevnte må vi ha riktig balansegang. Vi må stille strenge krav, uten å være brutale. 

Les mer om følgende emner: