Han har deltatt i flere kartlegginger, rapporter og pilotprosjekter om temaet på både nasjonalt og nordisk nivå.  

– Jeg regner med at rådgivere med kompetanse på dette området får mye å gjøre. Her får vi mange henvendelser. Aktiviteten vil ta av når den reviderte versjonen av TEK17 blir innført, med krav om ombrukskartlegging av bygg. Noen selskaper har holdt på med dette i noen år. De er godt forberedt på denne utviklingen. Flesteparten er nok ikke det.  

– Den største utfordringen er at vårt økonomiske system ikke er sirkulært. Tidligere i år la Solberg-regjeringen frem en tykk melding om sirkulær økonomi, helt uten visjoner om hva som må til av endringer i den økonomiske tankegangen. 

Utfordringer i kø

Wærner tror utviklingen i markedet trolig vil være et insentiv til å tenke nytt.  

– I fjor ble prisene på trevirke doblet. Dessuten vil økt CO2-prising gjøre både byggevarer og energi dyrere. Denne utviklingen er trolig kommet for å bli. På Arendalsuka i år fortalte husprodusenten Block Watne at prisøkningen har gjort at de ser på hvordan de kan utnytte materialene bedre, blant annet med å gjenbruke avskjær.  

– Samtidig møter de som vil ombruke materialer mange utfordringer. Foreløpig er det vanskelig å gjøre sirkulærøkonomi lønnsomt.  

– Eksisterende bygninger er ikke bygget for demontering. Alle tror visst at de skal stå for evig og alltid. At det blir støpt, limt og spikret gjør det utfordrende å demontere. Etter at eksempelvis en skillevegg er revet, ser den ut som et pinnsvin. Det koster for mye å dra ut spiker og stifter, og sette materialene tilbake i en stand som gjør ombruk mulig. Det er billigere å kjøpe nytt. 

Trenger by yrkesgruppe

Wærner fastslår at det er utfordrende at lønnskostnadene er høyere enn materialkostnadene.  

– Her trengs det ombruksentreprenører, som har kompetanse på demontering og ombruksmuligheter, og kan håndtere materialene fra pakking til frakt mer effektivt.  

– Jeg tror ombruksutfordringen er ekstra stor i elektrobransjen. Mye av det brukte elmateriellet vil trolig ikke oppfylle kravene. Dette kan være utdatert når bygget skal rives. Jeg tror det blir veldig vanskelig å gjøre direkte ombruk av annet enn stikkontakter og kabelbroer.  

Problematisk forskriftstolkning

Wærner ser også problemer i måten Direktoratet for byggkontroll (DiBK) tolker nye krav. 

– De sier at alle byggevarer skal dokumenteres. Her viser de til Forskrift om dokumentasjon av byggevarer. Jeg mener dette kun må gjelde de som er nyproduserte. DiBK mener også at CE-merking må gjelde alle materialer. Det er jeg også uenig i. CE-merkingen skal kontrollere kvaliteten på produkter som selges over landegrenser.  

– Dessuten gjelder kravene i revidert TEK17 for alle bygg, både eksisterende og nye. Disse kan det bli komplekst å forholde seg til. Ny TEK krever trelagsvinduer. Blir kun ett enkelt vindu byttet, tillater forskriften at det byttes med et nytt tolagsvindu. Ved tiltak som utløser byggemelding, kreves det trelags.  

Må ha mer å hente

– Er markedet godt nok utbygget for å formidle brukte materialer? 

– Poolen må bli større. Mange bygg er nødvendig for å få et stort nok utvalg til at dette skal fungere. Det finnes noen norske databaser for formidling av ombruksmaterialer, blant andre Loopfront, Rehub, Resirkel og Asplan Viak sin base. Når disse begynner å snakke sammen, blir mulighetene bedre.  

– Multiconsult har vært involvert i rundt 20 pilotbygg. Vår erfaring er at det er utfordringer på ulike stadier i både planlegging og gjennomføring. Derfor er det viktig å starte kartlegging og registrering i databaser så snart arbeidet med å planlegge rehabilitering eller riving starter.  

Forbildeprosjekt i Oslo

Energi- og miljø­rådgiver Line Røseth Karlsen i Höegh Eiendom forteller at i rehabiliteringen av Kristian Augusts gate 23 (KA 23) i Oslo er mer enn 80 prosent av materialene gjenbrukt, basert på vekt.  

– Av tilførte materialer var 53 prosent ombrukbare, basert på vekt. Dette til tross for at noen materialer gikk tapt. 

– Dette er godt over målsettingen om at minst 30 prosent av materialene og komponentene skulle være ombrukte, og at minimum 20 prosent av materialene i vekt skulle være ombrukbare.  

Kontorbygget ble opprinnelig oppført på Tullinløkka i Oslo i 1951, som hovedkontor for Norsk Arbeidsgiverforening. I dag er fasaden på bygget vernet.  

Höegh Eiendom, som kjøpte bygget i 2019, har rehabilitert det fra energikarakter D til C. Bygningen oppfyller også FutureBuilt sine kriterier for sirkulære bygg.  

Bakgrunnen for at KA 23 ble et ombruksprosjekt, var et ønske om å beholde mest mulig av særegenheten til bygget, og stor oppmerksomhet på miljø og ressursoptimalisering. Målsettingen var å beholde fundamenter, bærekonstruksjoner, yttervegger, karmer, dekker, bæresystem, trapperom, heiser, deler av innervegger og noe teknisk utstyr.  

Fornøyd eier

De første leietakerne var i gang med å flytte inn i bygget da Karlsen presenterte prosjektet på et frokostmøte til Grønn Byggallianse i høst.  

– Vi har vært spesielt opptatt av intern gjenbruk. Av det som var i bygget, ble blant annet garderobeskap og tørkeskap, eikespiler og sykkelstativ gjenbrukt. 

– Det er også tilført ombruksmaterialer utenfra, blant annet et større restparti med fliser fra KA 13 (Norges første sirkulærbygg) og Bergersen flis.  

– KA 23-prosjektet har vært en bratt lærekurve, som har gitt mye viktig kunnskap. Ut fra egne erfaringer anbefaler vi at i ombruksprosjekter må kartleggingsprosessen starte tidlig. 

– Denne tar lang tid, blant annet fordi mange parter må involveres. Her er det viktig å bestille ombrukskartlegging, tenke gjennom hva kartleggerne skal hjelpe med og sikre at alle aktørene tar ansvar. Samtidig må ombruksmaterialene merkes godt. I KA 23 kastet vi en del fordi de var for dårlig merket.