– Den klare hovedregelen i konkurranseloven er at den gjelder for «vilkår, avtaler og handlinger som foretas, har virkning eller er egnet til å ha virkning her i riket». Her er det ikke noe rom for tvil. Utenlandske aktører som ønsker å by på en kontrakt eller et oppdrag i Norge, for eksempel i samferdselssektoren, må forholde seg til den norske konkurranselovgivningen på samme måte som sine norske konkurrenter.  

– Med stadig større kontrakter på ulike virksomhetsområder i Norge og økt globalisering er dette absolutt et aktuelt tema.  

– Lyses det ut et veiprosjekt eller bygging av et sykehus i Norge gjelder norsk konkurranselov, enten entreprenøren er norsk eller italiensk, eller fra noen av de nesten 200 andre landene. Det er like konkurransevilkår for alle som vil delta.

– Regelen er at det er forbudt for foretak å samarbeide på en måte som begrenser konkurransen. Dette følger av § 10 i konkurranse­loven som gjelder ulovlig samarbeid. Når det gjelder prosjektsamarbeid, vil dette mer konkret si at selskaper ikke kan samarbeide om å inngi felles tilbud med en konkurrent om det er mulighet til å gi tilbud alene.  

– Om to utenlandske aktører samarbeider i strid med lovgivningen i sitt eget land, er det ikke det norske konkurransetilsynet sin rolle å gripe inn. Tar de et konkurranseskadelig samarbeid inn i en norsk anbudskonkurranse, er det i strid med den norske loven. Da kan Konkurransetilsynet gripe inn. Utenlandske selskaper skal ikke kunne ha en fordel i det norske markedet. For å vurdere om dette skjer i Norge, er vi avhengig av tips for å avdekke forholdet. 

– Konkurransetilsynet er ikke ute etter norske aktører spesielt, men konkurransehemmende oppførsel generelt. Dette gjelder om aktørene er norske eller utenlandske. Konkurranseloven er lik for alle.