Elisabeth Aarsæther var helt ny i stillingen som DSB-direktør da koronapandemien slo til i fjor vår. Det ga andre utfordringer enn hun hadde regnet med. 

Elisabeth Aarsæther var helt ny i stillingen som DSB-direktør da koronapandemien slo til i fjor vår. Det ga andre utfordringer enn hun hadde regnet med. 

– Hvordan har DSB taklet koronapandemien? 

– Jeg synes vi gjør en god jobb på områder der hele samfunnet må strekke seg for å finne løsninger. Vårt viktigste bidrag er å bidra til en felles situasjonsforståelse, slik at alle trekker i samme retning. Det har også vært viktig for oss å kunne arbeide under krevende forutsetninger. Dette kan være alt fra fysiske oppdrag på grensestasjoner, til analyser og utredninger for å finne gode løsninger. Hvordan Norge som nasjon har håndtert pandemien, er det Koronakommisjonen som skal svare på. Det blir spennende å se deres konklusjoner. 

Gtønt skifte krever kompetanse

– Det er mye snakk om det grønne skiftet. Har DSB kompetanse til å ivareta dette? Kan dere samarbeide på tvers av faggrensene for å møte denne utviklingen? 

– Et godt samarbeid mellom fagmyndighetene på elsikkerhetsområdet er en forutsetning for å rigge oss optimalt i møtet med det grønne skiftet. DSB har kompetanse på å etablere sikre og effektive systemer for bruk av elektrisitet. Her samarbeider vi tett med relevante direktorater og myndigheter.  

– Det er mange utfordringer i dette skiftet. Her må vi sette søkelyset på problemstillinger rundt elektrisitet og bygge ny kompetanse.  

IKKE SOM PLANLAGT
DSB-sjef Elisabeth Aarsether, som måtte snu om på de fleste planer da korona­pandemien kom, opplyser at de sammen med NVE, Nkom og Sjøfartsdirektoratet er i start­fasen med en utredning om elsikkerhets-området 
Foto: DSB 

Vil avdekke gråsoner

Aarsæther opplyser at DSB er i startfasen med en utredning om elsikkerhetsområdet.  

– Dette skal vi gjøre sammen med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Sjøfartsdirektoratet. 

– Hva er målsettingen med utredningen? 

– Det er nettopp det grønne skiftet, med økt bruk av elektrisitet og ny teknologi. Vi skal belyse eventuelle gråsoner i roller og ansvar i forvaltningen av elsikkerhetsområdet.  

– Hvordan langt er prosessen kommet med tanke på å ivareta elsikkerheten i en usikker verden, slik Stortingsmelding nr 5/2021 beskriver?  

– Her er det som nevnt en forutsetning at myndigheter og standardiseringsorganisasjoner samarbeider godt, både nasjonalt og internasjonalt.  

– Er gjeldende regelverk godt nok tilpasset en slik utvikling?  

– Vi er bevisste på at regelverket kontinuerlig blir utfordret av den teknologiske utviklingen. DSB er opptatt av å utvikle regelverket slik at det følger elektrifiseringen av Norge. Vi må ligge i forkant og arbeide forebyggende.  

– Dette krever at DSB samarbeider tett med både nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner. Vi må sikre at forskrifter og standarder spiller sammen, og at dette blir styrt av myndighetene. DSB har utformet sitt elsikkerhetsregelverk slik at det kan følge internasjonal standardisering.  

– Dette gjelder også den teknologiske utviklingen internasjonalt. På noen områder må Norge gå i front. Eksempelvis når det gjelder elektrifisering av transport på vei og sjø, har Norge både kompetanse og internasjonalt lederskap. 

Sårbarhet den største utfordringen

– Hva er den viktigste elsikkerhetsmessige utfordringen?  

– Jo mer som blir elektrifisert, desto mer sårbart blir samfunnet. Her må vi tenke helhetlig og forebyggende. For DSB blir det stadig viktigere å forstå hvordan enkelt­elementene henger sammen, og farene som kan oppstå ved uønskede hendelser. Når elektrisiteten er både energi-, kommunikasjons-, funksjons- og omsorgsbærer, må alt fungere sammen.  

– Hvordan kan denne utfordringen løses?  

– Økt avhengighet og mer sammensatt strømbruk krever bedre kompetanse og koordinering fra myndighetene. Ellers blir samfunnet veldig sårbart.