Kraftig brems i bolig- og hyttebyggingen
I fjor ble det i Norge for første gang siden finanskrisen solgt færre enn 20 000 boenheter. Etter at igangsettingen i første halvår var på samme nivå som i 2021, falt den i andre halvår.
Nybyggstatistikken viser kraftige negative utslag i 2022 Foto: Laila Sandvold Macdonald
Mot slutten av året var nedgangen spesiell stor for leiligheter. Mange prosjekter er lagt på is eller kansellert, samtidig som det er oppsigelser og permitteringer i bransjen.
– Boligåret 2022 var preget av stor usikkerhet. Negative faktorer som økte byggekostnader og energipriser, høyere rente, inflasjon, redusert kjøpekraft, krig i Ukraina og ettervirkninger av koronapandemien påvirket markedet. Dessuten har langdryge plan- og byggesaksprosesser i kommunene økt byggekostnadene og bremset mange prosjekter, sier adm. direktør Lars Jacob Hiim i Boligprodusentenes forening.
– Det er spesielt utfordrende i Oslo og Akershus. Her ble det solgt 3 077 færre boenheter i 2022 enn i 2021. Dette er en nedgang på 35 prosent.
– Det historisk svake salget i 2022 gjør det krevende. Selskapene må kutte kostnader og tilpasse seg et strammere marked. Vi håper at rentehevingene stopper, kommunene forenkler saksbehandlingen i byggesaker, og at Husbanken brukes aktivt for å sikre nok boligbygging.
– Salget av nye hytter var rekordhøyt under koronapandemien. Nå er det mer enn halvert, og ligger under nivået før pandemien. Ordrereservene tømmes på grunn av lite salg. At hytteprodusentene reduserer virksomheten får ringvirkninger i andre distriktsnæringer.