– Regjeringen vil bruke rundt 18,5 milliarder kroner på å subsidiere strømforbruket til folk og selskaper gjennom norgespris-ordningen og redusert elavgift. Dette vil lette byrden for mange, og bidra positivt til den pågående elektrifiseringen av samfunnet.  

– Samtidig foreslår regjeringen å redusere overføringen til Klima- og energifondet med rundt 1,9 milliarder til 7,2 milliarder kroner, og fjerne påslaget på nettleien (Enova-avgiften). Dette svekker finansieringsgrunnlaget for Enova, og reduserer handlingsrommet for støtte til energieffektivisering og solkraft på bygg. 

– Dette står i sterk kontrast til Arbeiderpartiet sitt programfestede mål om at innen 2030 skal 20 TWh komme fra energieffektivisering og lokal kraftproduksjon. Dette krever betydelig sterkere satsing enn budsjettet legger opp til. 

– Budsjettforslaget har en betydelig bakside. Når prisen på strøm holdes kunstig lav, svekkes den viktigste motivasjonen for å spare, bytte til smarte varmestyringssystemer eller produsere sin egen solkraft. 

Manglende satsing på varige løsninger

– Mens milliardene renner ut til prissubsidier, er satsingen på energitiltak i bygg beskjeden. Her er forslaget på 900 millioner kroner. 600 millioner går til energitiltak i husholdninger gjennom Enova. 300 millioner går til kommunale bygg via Husbanken sin tilskuddsordning, mens 14 millioner kroner settes av til økte driftskostnader hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Husbanken. 

– Dette står også i sterk kontrast til de ambisiøse målene til Stortinget. Å redusere strømforbruket i bygningsmassen med ti TWh innen 2030 fremstår som fjernt når budsjettet mangler de nødvendige, målrettede virkemidlene for å komme dit. 

– Det samme gjelder satsingen på solkraft. Stortinget har vedtatt et mål om åtte TWh solkraft innen 2030. Budsjettforslaget har ingen konkret handlingsplan for de økonomiske og regulatoriske verktøyene som trengs for en slik utbygging. 

– For å snu denne trenden og sikre at Norge når sine energi- og klimamål, forventer vi at samarbeidspartiene vil fremme tydelige krav når Stortinget skal behandle budsjettet.  

– NHO Elektro foreslår blant annet en tilleggsbevilgning på 500 millioner kroner, som fordeles mellom Enovas støtteordninger og Husbankens tilskudd.  

– Dette gjelder også en verbalmerknad som pålegger Enova å bruke minst 1 milliard kroner av sine «frie midler» til energitiltak i bygg i 2026. Enova er et kraftfullt verktøy som ved inngangen til 2025 hadde 30,6 milliarder kroner til disposisjon. Det er viktig at en større del av disse midlene brukes på eksisterende bygningsmasse. 

Kritisk for solenergi

– Situasjonen for solkraftbransjen, som er spesielt kritisk, krever umiddelbar handling. For å få fart på utbyggingen foreslår NHO Elektro flere tiltak som kan iverksettes raskt. Blant annet krav om at nye yrkesbygg på mer 500 m² skal være «solklare» (forberedt for solcelleanlegg), og at det som hovedregel skal installeres solceller for lokal energiproduksjon.  

– Et annet forslag er å utvikle en alternativ strømstøttemodell, der husholdninger som ikke velger norgespris får en fast sum basert på gjennomsnittsforbruket for sin boligtype. Dette vil premiere de som bruker mindre strøm enn snittet.  

– NHO Elektro foreslår også å øke støtten til smarte energiløsninger i boliger, som solceller, batterier og smarthusteknologi. En innmatingstariff for solkraft, som gir huseiere en forutsigbar og garantert pris for strømmen de selger tilbake til nettet er et annet forslag. Dette vil redusere den økonomiske risikoen, og gjøre det tryggere å investere. 

– Dessuten bør Stortinget endre dagens skattemessige behandling, slik at takmonterte solcelleanlegg får samme avskrivningssats (ti prosent) som andre faste tekniske installasjoner. I dag klassifiseres slike anlegg som bygningsmasse (to-fire prosent), som svekker lønnsomheten og bremser investeringene i solkraft på næringsbygg. 

Forhandlinger

– Budsjettforhandlingene på Stortinget blir en avgjørende test på om politikerne evner å se forbi kortsiktig priskontroll, og heller satse på de varige, grønne løsningene Norge trenger. Valget står mellom å fortsette å subsidiere et høyt forbruk, eller å investere i en fremtid med energieffektive bygg og ren, lokal kraftproduksjon, som også bidrar positivt til forsyningssikkerheten.