Kunstig intelligens kan øke verdiskapingen med tusenvis av milliarder

Forside

Elmagasinet.no,mobil-logo i toppen
Søk Personvern og informasjonskapsler Ansvarlig redaktør

Kunstig intelligens kan øke verdiskapingen med tusenvis av milliarder

På oppdrag for Nelfo, NHO, Abelia og Finans Norge har Samfunns­økonomisk analyse sett på nytten, mulighetene og barrierene for kunstig intelligens (KI) i Norge.

Ifølge en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse kan kunstig intelligens og digitalisering øke verdiskapingen i Norge frem mot 2040 med inntil 5 600 milliarder kroner

Rapporten viser at teknologien kan øke verdiskapingen mye om bruken kommer raskt i gang.

– Digitalisering og kunstig intelligens kan gi mye mer verdiskaping, velferd og velstand. KI kan også være en del av løsningen på samfunnsutfordringene som står i kø, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.   

Store muligheter

Samfunnsøkonomisk analyse anslår at digitalisering og økt bruk av generativ KI kan øke verdiskapingen i Norge med 2 000 milliarder kroner samlet for perioden frem til 2040. I samme periode kan annen avansert digital teknologi og ikke-generativ KI bidra med 3 600 milliarder kroner. Potensialet er dermed på opp mot 5 600 milliarder kroner.

Selskapene som bruker kunstig intelligens benytter først og fremst «allmenne» verktøy som ChatGPT, Bing og DALL-E. Kun én av tre i denne gruppen har tatt i bruk løsninger som trenes/-­utnyttes på data bedriften selv eier.

Løse samfunnsutfordringer

Analysen peker på at KI kan løse store samfunnsutfordringer som fallende produktivitetsvekst, mangel på arbeidskraft og klima- og energiomstillingen.

– Norge er midt i en KI-revolusjon. Her trengs mer kunnskap om betydningen bruken av denne teknologien kan få. Rapporten er et bidrag til dette. Beregningene gir grunn til optimisme selv om det alltid er vanskelig å se inn i fremtiden, sier Almlid.

Analysen viser at jo raskere generativ KI blir tatt i bruk, jo større blir gevinstene. Om implementeringen utsettes i fem år, blir verdiskapingsbidraget kraftig redusert.

Adm. direktør Ole Erik Almlid (t.v.) i NHO, adm. direktør Øystein Eriksen Søreide i Abelia og adm. direktør Ove Guttormsen i Nelfo fremhever at rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse peker på at økt bruk av kunstig intelligens kan løse store samfunnsutfordringer som fallende produktivitetsvekst, mangel på arbeidskraft og klima- og energiomstillingen

1 av 4 bruker KI-verktøy

I forbindelse med rapporten er det gjennomført en undersøkelse, der mer enn 5 000 selskaper har svart. Den viser at bruken av KI-verktøy er økende i Norge. Likevel er det kun 1 av 4 som svarer at de bruker slike løsninger. Av disse er det rundt halvparten som har en KI-strategi, eller er i gang med denne prosessen.

– Mange tror Norge er verdensledende på digitalisering. Det er vi ikke. Selv om bruken av KI i norsk næringsliv vokser, går utviklingen for sakte. Både næringslivet og politikerne må gjøre mye mer om Norge skal lykkes med å bruke teknologien til å utvikle reelt nye og konkurransedyktige løsninger, sier adm. direktør Øystein Eriksen Søreide i Abelia.

Vanligste hindre

Manglende kompetanse for å ta i bruk verktøy og innsikt i hvordan KI kan løse selskapenes utfordringer, er de vanligste hindrene for å bruke teknologien.

– Et samlet arbeidsliv skriker etter flere folk. KI vil både frigjøre arbeidskraft, og skape nye jobber. Det er usikkerhet om regelverket som gjelder for kunstig intelligens. Her er det behov for regulatoriske sandkasser, og et godt system for veiledning om juridiske og etiske problemstillinger knyttet til bruken. En digital vask av eksisterende regelverk er nødvendig, sier adm. direktør Ove Guttormsen i Nelfo.

– KI gjør bransjen bedre i stand til å gjennomføre det grønne skiftet. Teknologien bidrar til mer effektiv energibruk og redusert materialbruk i installasjoner, bygg og infrastruktur. 

Forutsetninger

For å realisere potensialet for verdiskapingen med KI mener NHO at det må satses betydelig mer på kompetanseheving, norske selskaper må ha samme spilleregler for digitalisering som resten av Europa, reguleringer og lovverk må avklares så raskt som mulig, offentlig og privat sektor må samhandle tettere, offentlige data må deles for å skape verdier, og infrastrukturen for kunstig intelligens må styrkes.

 

Les mer om følgende emner: