Kvinnediskriminering på norske byggeplasser
                  - Forbudet mot gardintrapp tar ikke hensyn til variasjonen i oppgaver, personer eller fysisk belastning, sier teknisk leder Ingemund Mjøen (t.h.) i X5 Elektro Foto: Mediaveien
Kvinnediskriminering på norske byggeplasser
For å øke sikkerheten på byggeplassene har mange byggherrer og entreprenører innført et generelt forbud mot gardintrapp. I stedet skal det brukes arbeidsbukk eller stillas. Selv om intensjonen er god, har praksisen uheldige konsekvenser.
I gjennomsnitt er kvinner 13 cm lavere enn menn. At alle på byggeplassen må bruke samme arbeidsplattform, uavhengig av kroppshøyde, fører til uheldige belastninger. Kvinnelige elektrikere må ofte arbeide med armene høyere enn skulderhøyde, i mer statiske og ugunstige stillinger. Dette øker risikoen for belastningsskader i nakke og skuldre.
Mer slitasje
– Forbudet mot gardintrapp er dårlig HMS. Forskjellen i høyde kombinert med mangel på fleksible hjelpemidler betyr at kvinners kroppslige forutsetninger i liten grad ivaretas. Et tiltak ment for bedre sikkerhet ender i praksis med å skape dårligere ergonomi og høyere slitasje for de som er lavere, sier Mjøen.
– Det blir vanskeligere å utføre jobben uten å risikere belastningsskader og høyere sykefravær når alle, uansett høyde, må bruke bukk.
– Folk er forskjellige, og variasjon av arbeidsplattform er best når elektrikere skal gjøre en jobb.
Skal beskytte alle
Eirik Remo, fagsjef for HMS i NHO Elektro, er enig med Mjøen i at forbudet er feilslått HMS.
– Et trygt arbeidsmiljø skal beskytte alle ansatte uansett hvor høye de er. Når krav til arbeidsmetoder ikke tar høyde for anatomiske forskjeller, kan konsekvensen bli ufrivillig ekskludering og økt frafall. Dette har verken bransjen eller de som arbeider i bygg og anlegg nytte av.
– Bransjen arbeider aktivt for å tiltrekke seg flere kvinner. Samtidig bidrar slike regler til å gjøre hverdagen fysisk tyngre for denne gruppen. Dette er dobbeltkommunikasjon. Bransjen ønsker mangfold og inkludering, uten å tilrettelegge for det i praksis.
– For å lykkes med å rekruttere kvinnelige fagarbeidere, må bransjen sikre at arbeidsplattformene og -metodene passer for flere enn den gjennomsnittlige mannlige elektrikeren. Riktig tilrettelagt utstyr handler ikke om særbehandling, men om likeverdige vilkår.
Fleksibelt hjelpemiddel
Remo og Mjøen sier at gardintrappen gir stor fleksibilitet.
– Den kan justeres til arbeidshøyden som passer den enkelte, har plass til verktøy og materiell, og krever færre bevegelser opp og ned sammenlignet med bukk og stillas. Dette gjør den til et godt hjelpemiddel, særlig ved kortvarige og varierte oppgaver som elektrikere ofte utfører.
– Forbudet mot gardintrapp tar ikke hensyn til variasjonen i oppgaver, personer eller fysisk belastning. Det er ikke gardintrappa som er problemet, men hvordan den brukes. Som med alt HMS-arbeid bør det ligge en faglig vurdering til grunn for valg av arbeidsplattform. Ikke et forbud.
– For å lykkes med rekruttering og samtidig redusere sykefravær og slitasjeskader, må bransjen gå fra rigide forbud til tilpassede løsninger. Det handler om å bruke riktig arbeidsplattform til riktig oppgave, enten det er lift, stillas, bukk, stige eller gardintrapp.



